Det dukket i vinter opp melding om at Hobøl IL for første gang på årevis skulle stille lag i serien, så i groundhoppingsmiljøet så mange fram til å besøke Tomter idrettspark for første gang, og da spesielt den flotte gressbanen som ligger i et fantastisk naturlig amfi. I idrettsparken er det også en kunstgressbane, og naturlig nok var det denne som skulle brukes til treningskamp mot divisjonskollegene fra Skiptvet. Det første jeg så ved ankomst var at dette var en bane uten undervarme, så dette kunne bli spennende!
Undervarme var det heller ikke på vei fra parkeringa til publikumsområdet, så det første som skjedde var at jeg falt og slo hull på kneet, men jeg kom meg etterhvert fram til der banehopper Tom (som hadde dratt på kamp for å sikre at han beholdt førsteplassen i besøksstatistikken for banen) sto nogenlunde uten varige mén, og etter hvert dukket også selveste Ray opp.
Jeg var på forhånd informert om at hjemmelaget ikke hadde fått draktene sine ennå, så de skulle spille i overtrekksvester, og da det ble gjort klart til avspark så jeg at også gjestene fra motsatt side av E18 stilte i vester, og jammen hadde ikke også han som skulle dømme kampen vest på seg! Dette medførte noe forvirring på publikumsplass, og vi var lenge usikre på hvilket lag som var hjemmelaget.
Spillet ute på banen ble voldsomt preget av det glatte føret, og jeg mistenkte til tider at det kunne vært like fruktbart om man hadde gått over til kølle og liten ball og spilt bandy. Lagene hadde likevel bestemt seg for at de skulle spille kamp, og like før ni minutter var spilt hadde en forsvarsspiller en liten glipp som ga 1-0. Der og da trodde jeg det var hjemmelaget som tok føringen i kampen, men det viste seg etterhvert at det var det motsatte som var tilfelle.
Kampen ble spilt som 3x25 minutter, og flere mål fikk vi verken i resten av «1. periode» eller i den andre. Så, ganske nøyaktig fire minutter ut i siste spilløkt kom det en scoring for historiebøkene. Ikke fordi den var spesielt bra, men fordi det var den første scoringen av en Hobøl-spiller på sju år da et hjørnespark endte opp med å bli ekspedert i mål!
Begge lag kom til flere sjanser til å avgjøre, men det var gjestene som til slutt skulle vise seg å mestre det glatte føret best. Igjen var det et hjørnespark som ble konvertert til scoring, og med under ti minutter igjen å spille kom aldri Hobøl-laget tilbake, tross noen helt kurante sjanser, blant annet en situasjon hvor han som hadde ballen etter min mening burde holdt på den og prøvd å få straffe heller enn å skyte.
Kampen endte dermed 1-2, og jeg kunne sette kursen tilbake mot hovedstaden med et nytt hakk i banehoppingsbeltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar