Åskollen - Kongsberg 3-3

Etter å ha sett ferdig tredjedivisjonskampen på Ullern hoppet jeg i bilen, og satte kursen videre vestover. Målet var nå Glassverket IFs anlegg sør i Drammen hvor det andre laget som holder til der, Åskollen FK skulle ta imot Kongsberg til kamp i fjerdedivisjon.

Ved ankomst stusset jeg litt på at det ikke så ut til å være noe særlig aktivitet, men etter litt research fant jeg ut at grunnen var at høstferieinnspurten hadde gjort bortelaget så forsinket i trafikken at avspark var utsatt ti minutter.

Til min store overraskelse møtte jeg også André og to andre banehoppere som viste seg å være Håkon og Silje der. Alltid hyggelig med nye bekjentskaper! Sammen stilte vi oss opp på klubbhusbalkongen og så de første minuttene av kampen derfra, før jeg la ut på en fotorunde for å få litt bilder fra ymse vinkler mens det ennå var litt dagslys som kunne hjelpe de spinkle flomlysene.

Med sine to ulike trøyedesign på spillerne (Noen spilte i rent gult og svart, noen i gulsvartstripet trøye) var det hjemmelaget som kom best i gang, og på corner tok ledelsen 1-0 i det niende minutt.

Gjestene hadde virket litt preget av forsinkelsen innledningsvis, men de ristet det raskt av seg, og i det trettende minutt kom utligningen, før de under to minutter senere hadde snudd kampen og nå ledet 1-2.

Mens det stadig ble mørkere rundt banen fortsatte spillet å bølge fram og tilbake, lenge uten at de helt store sjansene dukket opp. Da hjemmelaget utlignet til 2-2 6-7 minutter før pause forventet jeg egentlig at dette kom til å stå seg til pause, men på overtid ga gjestenes keeper en retur på et frispark, og denne ble satt i mål til 3-2!

Etter pause fikk vi se et typisk eksempel på et dårlig tegn. En Åskollen-spiller i fullt firsprang fremover tok seg plutselig til låret, begynte å hinkehalte, og satte seg etterhvert ned. Han ble byttet ut, og må nok ha seg litt fri fra fotballen før han igjen kan gå på slike løp.

I det stoppeklokka mi viste 51:50 fikk vi for tredje gang i kampen et utligningsmål, og jeg var nå dum nok til å erklære at denne kampen virkelig levde. Joda, vi fikk nok noen fler sjanser, men vi knat femti frammøtte fikk ikke se flere mål, så da kampen endelig ble avblåst fikk lagene ett poeng hver med seg hjem, mens jeg måtte rydde i bilen for å få tilbudt de andre banehopperne skyss tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.