Sand - Eidsvold IF 2 (0-3)

Til min store fortvilelse var høstens eneste seriekamp på Olaløkka ved Jessheim satt opp akkurat den kvelden korpset skulle starte opp igjen. Jeg ble derfor svært lite skuffet da første øving ble utsatt en uke, og jeg fikk muligheten til å dra og se kampen mellom Sand og Eidsvold IFs andrelag. I det jeg svingte inn utenfor anlegget begynte det å øsregne, men jeg tok fram paraplyen jeg vant i Grimstad for fire år siden og entret stadionområdet.

Mens jeg ventet på avspark tok jeg en prat med Sands trener, som også er styreleder i klubben, og viste seg å være en av de involverte da jeg fikk se dommeren forlate banen for å entre matta som spiller i 2019. (Dommeren som gikk ut var sønnen hans, mens det var han selv som overtok dømminga etterpå). Her var det uansett en ekstern dommer, og rett før klokka ble halv åtte blåste han i gang kampen, og jeg gikk og hilste på resten av banehoppingsbrigaden som hadde dukka opp etter en svipptur i kiosken ved ankomst.

Gjestene fra grunnlovsbygda var lenge det førende laget, og det føltes absolutt ikke ufortjent da de fikk straffespark etter vel ti minutters spill. På mystisk vis klarte de å sette straffen utenfor stolpen, og kampen fortsatte derfor uten scoringer.

Vi måtte vente helt til klokka bikket 27 spilte minutter og det hadde sluttet å regne før vi fikk scoring, og denne gangen kunne bortelaget juble for 0-1. Faktisk ikke bare jublet de, de spilte medbragt scoringsmusikk fra innbytterbenken!

Hjemmelaget slet lenge med å skape noen farligheter foran EIF-målet, og den største sjansen de hadde i første omgang endte i stolpen, før returen trillet inn i armene til keeper. Det var dermed fortsatt kun scoret ett mål da det ble pause. Jeg brukte pausen til å gå og inspisere kiosken, som akkurat solgte sine siste pølser da jeg kom inn, men kunne tilby en flaske lokalprodusert brus som bare var en drøy uke over utløpsdato!

Etter pause virket hjemmelaget langt friskere enn i første omgang, og de produserte flere ok sjanser. Scoringene lot dog vente på seg, og det var nok derfor blytungt for de hvite og blå da 0-2 kom litt ut av ingenting 13 minutter inn i omgangen.

Etter dette skjedde det lenge ingenting. Det mest spennende jeg kunne rapportere om var at en av hjemmelagets spillere løp ut til søppeldunken for å kaste en pris snus. Fem minutter før full tid klarte gjestene igjen å få ballen i mål, og kampen endte dermed 0-3.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.