Nord-Odal - Grinder 1-2

Etter et heldagsmøte på jobb med litt påfølgende sosialt samkvem forlot jeg Youngstorget akkurat ett sekund for sent til å rekke det toget jeg tenkte å ta hjemover. Måtte derfor vente femten minutter på neste, før jeg kastet meg i bilen på vei i retning Sand i Nord-Odal. Oppdaget da til min enorme frustrasjon at det var voldsom kø på E6, og at det kvarteret jeg hadde mistet skulle jeg veldig gjerne hatt til rådighet i trafikken. Etter å ha svingt av E6 på Eidsvoll havnet jeg så bak to septikbiler(!) på vei over til Odalen, og samtidig kjente jeg at noe var på gjære innvendig, så jeg ved ankomst Sand måtte ta en liten pitstop på Esso. Dette startet virkelig som en skikkelig dritt-tur! Jeg kom uansett fram til stadion i dalen ved Presthaugen knapt tjue minutter ut i kampen, og ble fortalt at gjestene hadde scoret minst ett mål, men han jeg snakket med hadde ikke sett starten på kampen så han visste ikke om det var scoret flere enn det ene han hadde sett.

Etter å ha sett litt på det som skjedde ute på kunstgresset måtte jeg innrømme at det ikke overrasket meg så veldig at det muligens var Grinder som ledet, da de helt klart var det førende laget i kampen. Da det var gått ca en halvtime av kampen kom de hvitkledde igjen til en scoring, så da antok jeg at det sto 0-2.

Denne gangen tok det dog bare to minutter før hjemmelaget responderte. En av de blåkledde spillerne tok helt fyr, og herjet med omtrent alle bortelagets spillere før han fyrte av fra distanse, og ballen satt i nettet. Etter dette klarte jeg faktisk å få bekreftet at det sto 1-2, men han som bekreftet dette for meg mente også at nå skulle jeg bare dra hjem, så kunne jeg skrive i referatet mitt at kampen hadde endt 5-2.

Det siste som skjedde før spillerne og vi rundt 100 som var tilstede kunne ta pause var at Grinder var nær å øke til 1-3, da et frispark ble satt i tverra.

Jeg rakk akkurat å få kjøpt en vaffel med jordbærsyltetøy før dagens sindige dommer igjen blåste i gang kampen. Bare minutter etter at andre omgang var satt i gang kom det en duell om ballen mellom Grinders keeper og en av Nord-Odals spillere, som endte med at førstnevnte fikk en stygg smell og måtte bæres av banen mellom to kamerater. En annen spiller overtok hanskene, og stilte seg i mål iført overtrekksvest, ettersom han som måtte ut ikke hadde noe under keepertrøya, og var lite lysten på å sitte i nesten tre kvarter i bar overkropp i den litt kjølige og veldig myggfulle sensommerlufta.

NOIL hadde etter dette sin etter min mening beste periode i hele kampen. De klarte å skape press mot gjestene, men de helt farlige avslutningene lot lenge vente på seg, og sakte men sikkert kjempet solungene seg inn i kampen igjen. En spesiell situasjon som oppsto var for øvrig da de mørkeblå hadde frispark i farlig posisjon, men en av lagets høyeste spillere ble kommandert ut for å plastre et blødende sår på kneet og dermed ikke fikk sjansen til å bidra i feltet på dødballen. Argumentasjon fra han det gjaldt om at han hadde blødd hele førsteomgang uten at hun med fløyta hadde sagt noe på det falt på stengrunn, og han måtte ut over sidelinja og se at frisparket ikke medførte noe som helst for laget sitt.

Mens jeg sto i det sørvestlige hjørnet av banen og hørte hjemmelagets keeper komme med en strøm av meldinger både til lagkamerater («Ta igjen! Det er løv, det!») og andre så jeg noe jeg ikke kan huske å ha sett på en kunstgressbane før. Tross at det virket som om kunstgresset var ganske ferskt, og anlegget virket nytt, så hadde naturen begynt å ta området tilbake. Her og der stakk det rett og slett små planter opp gjennom plastdekket!

Det kom noen fler halvsjanser utover i kampen, men flere scoringer ble det ikke. Da dommer etter rundt fem minutters overtid blåste av var det dermed ikke tid for jubel for de frammøtte, men som supporter gjorde det godt å se at også på dette nivået anerkjenner spillerne publikumsstøtten og gikk bort for å takke de frammøtte. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.