Fossum - Asker SK 2 G19 (4-3)

Ny trombonefri mandag, ny G19-kamp. Denne gangen tok jeg turen tvers gjennom Oslo, og krysset såvidt over kommunegrensa før jeg svingte til høyre på ukjente stier. Ankom etterhvert Fossum IFs mangfoldige idrettsanlegg hvor det foregikk så mye at jeg måtte kjøre en æresrunde før jeg fant parkering. På kunstgressbanen hvor Fossums juniorer skulle møte Asker SKs juniorandrelag (Asker SK må for øvrig ikke forveksles med Asker Fotball, som de deler logo med) var det hektisk aktivitet med yngre fotballspillere, på friidrettsfeltet og grusbanen like ved drev noen voksne folk med noe mystisk trening («Løp over her som en vind, og deretter som en hund som vil tisse»), mens det stadig føk forbi folk på rulleski, og i bakgrunnen gjallet skuddsalvene fra en skytebane over hele anlegget.

Etter hvert ble banen ryddet både for unger og overflødige mål, og en utålmodig dommer kalte til seg lagene for å få i gang kampen tidlig trodde jeg. Det viste seg at først skulle han ha en uendelig lang prat med lagkapteinene, men omsider kom vi da i gang.

De første minuttene av kampen innså jeg at fotoforholdene i kveld kom til å bli mildt sagt utfordrende, mens lagene ute på banen lot til å starte litt forsiktig med å føle hverandre på tennene. Etter drøyt ti minutter syntes jeg kanskje hjemmelaget virket litt kvassere, så da 1-0 kom på en fin frisparkvariant etter drøye tretten minutter var det absolutt ikke ufortjent.

Fra ballen kom i spill igjen etter scoringen tok det dog ikke stort mer enn fem minutter før neste scoring kom, og denne gangen var det gjestene som kunne juble etter at et straffespark ble omsatt til mål. 1-1 og like langt.

Det kom ikke så mange fler store sjanser før pause, med unntak av en hvor Asker vartet opp med en redning på strek som i så stor grad var på strek at jo lenger unna mål folk var, jo sikrere var de på at den ballen var over streken. Mål ble det iallfall ikke dømt, og etter noen småampre minutter inn mot 45 minutter ble det endelig pause.

Etter en kort pause (For kort for Asker-trenerens smak) virket det som om noen av de hissigste karene fra slutten av første omgang hadde blitt byttet ut, og det var nå langt roligere ute på banen. Det manglende temperamentet smittet kanskje også noe over på spillet, for det tok litt tid før vi igjen fikk store sjanser, men etter litt over et kvarter av omgangen pekte dommeren igjen på straffemerket foran det sørlige målet på banen. Tross Asker-trenerens protester for urent trav i tilløpet ble det scoring, og hjemmelaget var igjen i føringen.

Fem minutter senere kom så nok et flott mål, da en av Fossums spillere så at Asker-keeperen var litt langt ute, og produserte en lobb fra hjørnet av sekstenmeteren som var så frekk at en lagkamerat karakteriserte den som «jævlig skitten» i feiringen som fulgte. Med 3-1 var kanskje kampen avgjort?

Neida, her var ingenting avgjort, skulle det vise seg. Like etter at det gjensto et kvarter av kampen, og en Asker-spiller som ble byttet ut hadde fått beskjed om at han skulle opereres på benken og få ny lyske, så vartet gjestene fra vest opp med en ny scoring, denne gang var det deres tur å få smelt inn et frispark. 3-2 og ny spenning.

Hadde det blitt ny spenning med 3-2-scoringen, så ble den ikke mindre da en av de mørkeblå fikk sitt andre gule kort for en hodeløs takling like etterpå. I protestene og sammenstimlingene som kom etterpå hadde begge lags trenere og lagledelse et svare strev med å få roet ned spillerne sine, men Fossum måtte iallfall fullføre kampen med bare ti mann på banen.

Begge lagene hadde nå fått full tenning, og da vi entret overtiden så det ut til at Fossum hadde en plan om å prøve å ro inn ledelsen sin. Dette er ofte veldig skummelt, og da en av Askers spillere plutselig tok fram et teknisk repertoar vi hadde sett lite til tidligere i kampen og tråklet seg gjennom halve hjemmelaget og hamret ballen i mål til 3-3 fikk vi helt enorme jubelscener. Med under to minutter igjen av den tillagte tiden måtte da dette bli poeng?

Neida, over fem minutter på overtid fikk hjemmelaget hjørnespark. Ballen ble svinget inn mot mål, og om det var han som slo corneren eller han som vant duellen på strek som var sist på den vet jeg ikke, men mål ble det. 4-3, og denne gangen var det ikke tid til flere utligninger.

Kampen endte altså med hjemmeseier, etter en helt koko avslutning, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen med varmeanlegget på full guffe i et forsøk på å få tint opp fingre og andre kroppsdeler.

Flere (nokså grumsete pga dårlig lys) bilder fra kampen kan du se på flickr.