Google hadde lurt meg avgårde unødvendig tidlig, så etter ankomst tusla jeg rundt i byen ei stund og så meg rundt, før det ble på tide å finne seg noe lunsj, samtidig som jeg fikk streamet presentasjonen av neste års 2. og 3. divisjons-avdelinger.
Etter å ha spist et herlig måltid konkluderte jeg med at avstanden til stadion var akkurat ikke for stor til at jeg orka å gå, og etter hvert kom jeg fram til Oostersportpark hvor hjemmelaget Zeerobber holder til. Her var det i dag stor ståhei med en rekke kamper på alle nivåer, og da jeg kom fikk jeg se slutten av en ungdomskamp, og jeg innså snart at kamptidspunktet 1430 for den kampen jeg skulle se ikke stemte. Det riktige var 1500, og jeg ville dermed få vansker med å rekke bussen 1653 som jeg var avhengig av å rekke for å få sett den andre kampen jeg hadde planlagt denne dagen.
Da startoppstillingene ble kunngjort fikk jeg bevitne klassisk skjønnhet: Begge lags startende spillere var ikledd trøye 1-11! Jeg inntok før avspark den lille tribuna, men etter bare noen minutter gjorde jeg som flertallet av de frammøtte, og fant meg en plass «ringside».
Herfra fikk jeg se hjemmelaget komme til flest sjanser, mens gjestene satset på kvalitet heller enn kvantitet, og heller kom til noen få ganske store sjanser. Tross sjanser begge mål, og en usedvanlig engasjert bortekeeper ble det ingen mål før pause. Om det var de manglende scoringene eller noe annet som gjorde det vet jeg ikke, men det ble inn mot hvilen veldig dårlig stemning mellom lagene, og jeg håpet virkelig folk skulle roe seg litt ned mens de var i garderoben.
Et annet sted det ikke var rolig var i kiosken/kafeen/baren inne på klubbhuset. Her var det heldigvis bare god stemning, men det var så folksomt at jeg raskt ga opp å prøve å handle. Jeg hadde også sett at nummeret som var trykt på mitt kampprogram var ett av vinnernumrene i lotteriet, men også å få tak i premien her ga jeg opp for nå.
Andre omgang kom i gang, og det virket som om spillerne ikke hadde roet seg i pausen. Det oppsto stadig situasjoner med knuffing, og dommeren kunne (og burde?) nok delt ut langt fler gule kort enn han faktisk gjorde. Sportslig ble kampen aldri det helt store, og noe av det mest interessante som skjedde var ei katt som tusla rundt, og hver gang den kom for nær tribuna fikk en hund som sto bundet der til å totalklikke med bjeffing. Katta prøvde så å ta over jobben som lagleder for bortelaget, men han som egentlig hadde den oppgaven tok til slutt affære og bar den vekk.
Jeg tuslet litt uti kampen mot klubbhuset for å hente gevinsten min og bagasjen som jeg hadde deponert der, og var veldig spent på hva jeg hadde vunnet. Etter å ha romstert litt på bakrommet kom hun som sto i baren tilbake med gevinsten min: En kasse appelsiner! Jeg holdt på å flire meg ihjel, og måtte bare forklare at det hadde jeg ikke mulighet å få med meg, så jeg endte med å ta med meg to av appelsinene og en brusboks.
Da jeg kom ut igjen fant jeg ut at gjestene hadde scoret på hjørnespark, og i tillegg observerte jeg at det nå var flere lange stopp i spillet pga skader. Jeg hadde som sagt innsett at jeg ville få det travelt siden kampen gikk en halvtime senere enn jeg trodde, nå innså jeg at jeg faktisk måtte bryte et av prinsippene mine og gå før kampen var over. Etter drøyt 86 minutter hastet jeg mot bussen, og fikk der twitteroppdatering om at det endte med et surt tap for Zeerobben.
På bussen fant jeg ut jeg måtte sjekke hva ONS Sneek skrev om kampen jeg nå skulle se, men her viste det seg at mine gode venner i futbology (som groundhopper-appen har skiftet navn til) hadde bommet. ONS haddde spilt bortekamp 1430, så i Sneek (eller Snits om du foretrekker frisisk) var det ikke noen kamp nå. Jeg endte derfor med å innta et nydelig måltid på en restaurant i Sneek sentrum, og så gå ut til hotellet og ta kveld mens jeg prøvde å finne en plan for å komme meg til søndagens kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar