Telstar - NAC Breda

Bestemte meg tidligere i høst for å sikre at jeg fikk sett fotball i alle årets måneder ved å bestille meg en helgetur til Nederland, og fredag morgen ble et fly i retning Amsterdam inntatt. Etter en flytur hvor høydepunktet var at kapteinen tok sin «15 minutter til landing»-melding på rim, både på norsk og engelsk, entret jeg en buss i retning Haarlem, hvor det viste seg at hotellet mitt lå enda nærmere bussterminalen enn jeg hadde våget å tro. Jeg slo ihjel noen timer med en spasertur i byen og en liten dupp på hotellrommet, før det igjen var tid for en busstur, denne gang i retning IJmuiden hvor det skulle være kamp i Eerste divisie. Telstar - NAC Breda!

Kom fram alt for tidlig, så jeg startet med å ta meg en gåtur i nabolaget til stadion, og måtte på veien beklage til flere tilreisende supportere at jeg ikke visste hvor de kunne parkere. Litt over en time før kampstart åpnet billettsalget, og jeg kunne finne meg en plass på felt A. Da alt lot til å være klart for avspark skjedde det dog ingenting, men etter en stund så jeg en fyr med en bunke strips i handa strene mot det nordlige målet, så det ble klart at AD hadde vært misfornøyd med noe her.

Målnettet ble fikset, og kampen kom i gang. Det tok så under seks og et halvt minutt før stripsene ble satt på prøve. 0-1, og stor jubel fra de drøyt hundre på bortetribuna i motsatt ende av banen.

Hjemmefansen leverte bra utover i omgangen tross at laget deres lå under, men noe særlig respons ute på banen fikk de ikke. Det de derimot etter hvert fikk var selskap av flere. Det hadde blåst kraftig lenge, men litt før pause begynte det også å regne, og forholdene begynte etter hvert å minne meg om Alfheim på en uforglemmelig novemberkveld i 2015. Dette gjorde at arrangøren innså at de ikke kunne tvinge folk til å sitte på nord-tribuna der det ikke var tak, så alle som satt der fikk trekke inn under taket på den østlige tribuna hvor de syngende hjemmesupporterne også sto.

0-1 sto seg til pause, og noen stakkars unger måtte ut i regnet for å skyte mot et tomt mål fra ulike avstander (tror kanskje det var noe crossbar challenge-opplegg). Småttisene virket svært fornøyde da de kunne forlate kunstgressmatta, selv om det nå blåste så mye at turbulensen gjorde at regnet også forsvant godt oppunder taket på hovedtribuna.

Andre omgang kom i gang, og nå som jeg hadde gjestenes forsvar rett foran meg oppdaget jeg at den lagoppstillinga jeg hadde sett før kamp var feil (eller var blitt endret), og at ingen ringere enn Colin Rösler, sønn av Uwe, spilte midtstopper hos de sortkledde. Jeg merket også at passende nok på en kveld der regnet styrtet ned, så var det ikke tak over innbytterbenkene.

Hjemmelaget hadde helt klart bestemt seg i pausen for å ta mer tak i kampen enn de hadde gjort i første omgang, og etter et par gode sjanser kom endelig scoringen nøyaktig i det klokka på storskjermen viste at 58 minutter var spilt.

Det ble utover i omgangen tydelig at begge lag ville være ganske misfornøyde med bare ett poeng. NAC trengte tre poeng for å henge med i gruppa som jager direkte opprykk, mens «De hvite løvene» trengte alle tre for å henge på i kampen om kvalikplass. Dette gjenspeilet seg ute på banen i ganske høy temperatur tross det ufyselige været. I en situasjon med litt knuffing og dytting etter en takling ble det delt ut hele tre gule kort, blant annet ett til gjestenes keeper som løp iallfall 60 meter for å involvere seg i bråket.

Helt på tampen kom hjemmelaget til en enorm sjanse. Et langskudd traff tverrliggeren og spratt himmelhøyt til vært. Breda-keeperen så ut til å tro ballen hadde forsvunnet ut, men merket i siste liten at den fortsatt var i spill, og klarte så vidt å holde den da den omsider kom ned til bakkenivå igjen.

Kampen endte 1-1, og jeg kunne forlate stadion for å ta bussen tilbake til Haarlem. Etter å ha blitt liggende rett bak en flokk rådyr som hadde forvillet seg inn på den separate buss-traseen prøvde sjåføren å kjøre inn det tapte, men vi kom da heldigvis helskinnet tilbake igjen, så jeg kunne innta hotellrommet for å lade opp til morgendagens eventyr.