Trane - Hovding 4-2

Etter den korte kjøreturen fra Flaktveit til Åsane satte Davy Wathne meg av utenfor Vestlandshallen, hvor det skulle spilles en framskjøvet kretsmesterskapssluttspillskamp for 6. divisjon. Det ene av de to lagene hadde bestilt lagtur til London den helga kampen egentlig skulle spilles, så motstanderen hadde gått med på å flytte den. At kampen ble spilt i Vestlandshallen var rett og slett en gave fra klubbene til spillerne som hadde vunnet hver sin serieavdeling, så de skulle få spille på en bedre bane enn de hadde hjemme.

Ved ankomst ble jeg praiet av Hordalandsfotballs utskremte medarbeider, som kjørte et kjapt videointervju med meg før avspark, og jeg tok så plass inne på tribunen i hallen. Etter regnkampen på Flaktveit var det et velkomment avbrekk å se kamp innendørs, men i motsetning til den forrige kampen var det ikke akkurat noen målorgie vi fikk bivåne i første omgang her. Faktisk var det en av de minst minneverdige fotballomgangene jeg har sett i år, med unntak av én situasjon, der Hovding fikk straffespark og tok ledelsen 0-1.

I pausen benyttet bortelaget anledningen til å bytte trøyer, da de i likhet med vertskapet hadde mye hvitt på seg hadde de måttet spille første omgang med overtrekksvester på seg, men da andre omgang ble sparket i gang stilte de i helrødt.

I motsetning til et annet lag fra Bergen som spiller i helrødt fortsatte Hovding å score, så etter fem minutter av omgangen sto det 0-2.

Trane kom etter hvert mer og mer inn i det som skjedde, og etter tjue minutter fikk jeg se et av de merkeligste målene jeg har bivånet i år. Et skudd fra litt ute i feltet smalt i tverrliggeren og gikk nesten rett til værs. Da ballen langt om lenge kom ned igjen klarte han som skulle sparke den vekk å bomme helt, og dyttet den heller i eget mål med kneet. Mål er mål, og det sto 1-2.

Trane fortsatte å male på, og leverte en jevn strøm av sjanser som ble større og større. Til hjemmefansens store fortvilelse lot dog scoringene vente på seg, men etter 75 minutters spill smalt det endelig. En av de grønnkledde fikk maksimaltreff på ballen og hamret den i mål. 2-2, og vi var like langt.

Hjemmelaget fikk på ny ballen i mål, men denne gangen mente dommeren (uforståelig for hjemmesupporterne) at det var offside, men protestene fra den delen av tribunen stilnet noen minutter senere da det var Tranes tur å få straffespark. Dette ble satt i mål, og 0-2 var snudd til 3-2.

Fem minutter før full tid fikk Trane igjen straffespark, og det var lett å se på keepers opptreden i etterkant av dette at han var klar over at han var svært heldig som ikke fikk sitt andre gule kort for kvelden (Det første kom i krangelen etter den forrige straffen, hvor han ikke var direkte involvert) i situasjonen som ga straffe. Han som tok straffen var sikker fra ellevemetersmerket, og det sto 4-2.

Hjemmelaget kontrollerte etter dette inn seieren, og kunne juble for et godt utgangspunkt for resten av sluttspillet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.