Elfsborg - Hammarby 1-2

Mens toppfotballen fortsatt lar vente på seg hjemme i Norge skulle Allsvenskan starte igjen denne helga, så da var det en «no-brainer» at siste kamp for helga måtte bli litt fra den øverste divisjonen. Oddvar og jeg fant etter å ha kjørt fra kampen i Vårgårda parkeringsplasser i skyggen, og tuslet bort mot en tyrkisk restaurant hvor vi fant Martin og Ludvig som også var på tur, og skaffet oss en massiv lunsj (Urfa-en var noe av det beste jeg har spist noensinne!) før vi gikk tilbake til stadion og etterhvert kunne ta plass på hver våre tribuner for å se kamp mellom Elfsborg og Hammarby.

Før avspark hadde begge lags supportere tifoer. Mens «Bajen» fokuserte på sine farger hvitt og grønt var det matchtröjan som sto i fokus på Elfsborgläktaren.

Foto: Oddvar Røste

På en svært godt besøkt Borås Arena må jeg innrømme at jeg syntes gjestene fra Stockholm presterte best ute på banen i første omgang, men tross at det meste foregikk foran Elfsborg-målet sto det fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, mye takket være en svært god Isak Pettersson mellom stengene.

Dessverre, det måtte straffe seg å la de grønnhvite presse så mye, og fem minutter inn i andre omgang ble IFE-forsvaret statister da Hammarby gikk opp i 0-1.

Hammarby fortsatte å være det førende laget også etter å ha tatt ledelsen, og i det 74. spilleminutt gikk de opp i en 0-2-ledelse som på ingen måte var ufortjent.

Etter dette våknet endelig gultrøyene, og i det 77. spilleminutt vartet Ari Sigurpálsson opp med en kremscoring, og med 1-2 våknet det et nytt håp hos oss som sto på Elfsborgläktaren.

Dessverre, gang på gang på gang dømte dommeren mot oss, og da kampen tre minutter på overtid ble blåst av sto det fortsatt 1-2, og mens vi takket spillerne for forsøket måtte vi lide oss gjennom lyden av feiring fra motsatt ende av banen.

Jeg fant tilbake til bilen, og satte kursen nordover igjen, og kom hjem akkurat i tide til å få med meg mesteparten av åttendelsfinalen mellom Brasil og Norge på TV, så litt trøst etter den miserable kampen tidligere på dagen ble det da.

Wårgårda City FF - Annelunds IF 4-3

Etter en litt tung natt starta jeg søndagen med et besøk på Biltema for å kjøpe nye vindusviskere til bilen, samt et høyst nødvendig ærend det ble akutt behov for mens jeg var der. På veien videre derfra klarte jeg å klemme i meg litt væske, men fast føde frista på ingen måte, så jeg var egentlig ganske sulten men hadde null matlyst da jeg kom fram til kunstgressbanen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom den ferske klubben Wårgårda City og Annelund.

Ut fra tabellsituasjonen var det nok et lite favorittstempel på de grønnhvite fra nabokommunen, men hjemmelaget var absolutt ikke noen enorm underdog. Det var likevel litt overraskende da de etter 8 minutter av kampen kriget inn 1-0 foran et publikum som ikke var langt unna hundre små og store frammøtte.

Drøye fem minutter senere vartet de svarte og røde opp med et helt nydelig angrep som ble kronet med at ballen ble hamret inn forbi keeper, og dermed sto det 2-0!

Vi hadde akkurat passert 25 spilte minutter da Wårgårda City igjen scoret, og med 3-0 så det virkelig ut som om Annelund (som jeg for øvrig var og så på hjemmebane i forfjor) skulle gå på en kjempeskrell i dag.

Det sto fortsatt 3-0 da lagene gikk til pause, og begge lag var også fortsatt 11 mann på banen, etter at det hadde vært nokså ampert litt tidligere i omgangen. Jeg mistenkte at Annelunds trener hadde en jobb å gjøre i pausen, og da kampen tok til igjen så det ut som om han virkelig hadde benytta muligheten til en taktikkprat med laget svært godt. 45 sekunder tok det fra dommeren blåste til ballen lå i nettet bak vertskapets målvakt, og vi hadde 3-1!

Det hadde lenge vært litt truende skyer i det fjerne, og nå etter pause begynte vi også å høre noen tordenskrall som kom nærmere og nærmere. Et lite kvarter inn i omgangen begynte det så å styrtregne, og jeg fikk selskap av en ikke ubetydelig kontingent unggutter inni et tre som gjorde at vi iallfall slapp unna det aller verste regnet, mot at vi også fikk ganske redusert sikt inn til banen.

Mens jeg sto inni treet scoret Annelund på nytt i det 67. spilleminutt, før hjemmelaget igjen sikret seg tomålsledelse med å gå opp til 4-2 med et kvarter igjen av kampen. Det siste målet medførte ville jubelscener mellom WCFF-spillerne og deres unge supportere, men gleden ble ganske kortvarig, for det gikk bare vel ett minutt før ballen igjen lå i motsatt mål og det sto 4-3.

Resten av kampen prøvde bortelaget fortvilet å score ett mål til, men da dommeren noen minutter på overtid endelig blåste av sto det fortsatt 4-3, og vi fikk både banestorming og andre ville jubelscener!

Oddvar og jeg fant tilbake til hver vår bil, og satte kursen videre sørover mot Borås, hvor nok en kamp ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Vinninga AIF - Lundsbrunns IF 6-0

Etter førti minutters kjøring vestover fra den første kampen for dagen nærmet vi oss byen Lidköping, og litt før vi kom dit svingte vi inn i et skogholt hvor det åpenbarte seg to fotballbaner. På den ene var det montert hoppeslott og fotballdart-skive, mens på den andre var det klart for kamp i division 5 mellom Vinninga AIF og Lundsbrunns IF.

Grunnen til hoppeslottene og de andre aktivitetene var at det var Vinningadagen 2026 akkurat i dag, og i tillegg til herrekampen jeg skulle se hadde det tidligere på dagen vært kamp også for klubbens damelag. Det var også såkalt «kronekamp», hvor en rekke sponsorer hadde lovet å gi en krone hver pr tilskuer som dukket opp. Blant de som dukket opp så jeg til min store overraskelse at ingen ringere enn Per «Frickadona» Frick var på plass, sannsynligvis i noe offisielt ærend for å representere Elfsborg. Jeg ble litt starstruck, men ikke verre enn at jeg fikk sneket meg til en selfie.

Da kampen kom i gang var det ganske raskt hjemmelaget som tok et grep rundt det som skjedde, men noen må ble det lenge ikke. Faktisk måtte vi vente helt til omgangen var halvspilt før vi trodde det skulle bli mål, da dommeren markerte for straffespark. Det viste seg dog at assistentdommeren hadde flagget i været, og etter en kjapp samtale med ham ble avgjørelsen i stedet for straffe omgjort til offside og indirekte frispark motsatt vei.

Dette hadde uansett gitt VAIF ferten av blod, og bare noen få minutter senere kom 1-0, og etter denne scoringen så de grønnhvite seg aldri tilbake.

Fem minutter før pause kom også 2-0, og dette var også stillinga da lagene gikk i garderoben for en liten prat, mens Frick og et stort kobbel av både barn og voksne prøvde å kaste tennisballer så nært en stang på midtbanen som mulig. 

Etter litt kom kampen igjen i gang, og da 3-0 kom etter drøye syv minutter meldte jeg nokså ukontroversielt at dette nok var kjørt for gjestene fra Lundsbrunn. For virkelig å understreke poenget mitt scoret så hjemmelaget nok en gang og gikk opp i 4-0 på corner i det 56. spilleminutt.

I det timen ble passert kom så 5-0, før stillinga ble 6-0 ganske nøyaktig ti minutter senere. Litt over fem minutter før full tid fant så en av de gulsvarte ut at han skulle gjøre jobben enda vanskeligere for laget sitt, og pådro seg et rødt kort.

Med ti mann på banen ble det aldri snakk om noe trøstemål engang for gjestene, og dermed endte kampen 6-0. Jeg hadde underveis i kampen funnet et lovende spisested, og kursen ble nå satt dit og noen svært gode BBQ ribs ble fortært før vi returnerte til kyststrøkene for nok en kamp i vår Västergötska groundhopping-helg. Før vi dro fra idrettsplassen mannet jeg meg for øvrig opp og hilste på den svenske banehopperen Jimmy som også her var på plass. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

(PS: Dere skulle bare VISST hvor mye jeg måtte konsentrere meg for ikke å komme med en «Vinninga gikk opp i spinninga»-vittighet i denne bloggposten.)

Skultorps IF - Ulvåkers IF 0-1

Etter en god natts søvn inntok jeg igjen bilen, og etter å ha plukket opp Oddvar satte vi sammen ferden østover. Etter å ha krysset storparten av Västgötasletten og hatt en liten pitstop i Falköping svingte vi nordover, og vips hadde vi parkert utenfor banen hvor det var klart for kamp mellom Skövdes nordlige og sørlige forsteder i division 4. Skultorps IF mot Ulvåkers IF i det iallfall hjemmelaget omtalte som et derby.

Etter å ha forklart at vi kom fra Norge og ikke kunne bruke Swish ble vi vinket forbi han som solgte billetter, og oppdaget deretter til vår store glede at mens det ikke lot seg gjøre i inngangen var det helt i orden å betale kontant i kiosken. Mens Oddvar skaffet seg en kaffekopp, fikk jeg opplyst fra mannen i kiosken at navnet Orkanvallen som idrettsplassen her het kom av at det alltid var mye vind her, enkelt og greit. Vi tok så plass på den stilige tribuna for å se lagene innta banen, myntkast bli foretatt, og kampen komme i gang.

Ut fra tabellsituasjonen var det nok et visst favorittstempel på gjestene, men lenge var det svært jevnt, men akk så sjansefattig ute på gressmatta. Tenningsnivået var derimot skyhøyt, og lenge fryktet jeg at vi rundt 170 som var på plass skulle få se en batalje som utartet og ble stygg. Blant de fremmøtte var det forøvrig også to tyskere og en svenske som var sjekket inn i Futbology, og mens Oddvar hadde lokalisert svensken uten å kontakte ham rakk jeg såvidt å hilse på den ene tyskeren.

Litt etter at vi hadde passert halvtimen kom det endelig et mål, og det var de tilreisende fra Ulvåker som kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1. Målet kom der og da litt ut av det blå, men var på ingen måte ufortjent.

0-1 sto seg til pause, og etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som før. Jevnt, sjansefattig og småampert.

De siste ti-femten minuttene av kampen tok det derimot helt fyr. Skultorp prøvde febrilsk å utligne, noe som selvsagt åpnet muligheter for gjestene. Den største var nok da et frispark ble hamret i kryss-stanga og over mål.

Tross høy temperatur både i lufta og på banen endte kampen uten flere mål, og mens gjestene jublet for tre poeng inntok jeg og min kompanjong igjen bilen på jakt etter nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lödöse Nygård IK - Långareds BoIS 8-1

Da søstra mi tidligere i vår varslet at hun skulle ha en liten familieferie i Sverige og hadde leid et hus med haugevis av sengeplasser fant jeg raskt ut at det ville passe meg fint å groundhoppe litt med base ute på Bokenäs. Etter jobb satte jeg derfor kursen sørover, og etter å ha plukket opp litt mat i Ljungskile under et helt vanvittig regnvær kom jeg fram til åstedet for division 6-kampen mellom Lödöse Nygård og Långared.

Det som møtte meg bak inngangsportalen var en klassisk svensk idrettsplass med to gressbaner og en bandybane like ved. Her var en liten dobbelsidig tribune mellom de to gressbanene, og en kiosk med et overbygd uteområde foran luka. Begge lag var i full oppvarming da jeg kom, og snart fikk jeg også selskap av medgroundhopper Oddvar som hadde tatt seg ei hel uke i Sverige.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at her var det snakk om topp mot bunn på tabellen. Hjemmelaget hadde kun tapt en kamp så langt i år, mens gjestene bare hadde skrapt sammen fire poeng. Det var derfor ingen overraskelse at de hvitkledte tok styringa umiddelbart, og selv om de kanskje fikk litt hjelp fra mannen med fløyta da det ikke ble dømt frispark i forkant av 1-0, var det høyst fortjent med ledelse etter knapt ni minutters spill.

Drøyt ti minutter senere ble ledelsen doblet, da 2-0 kom etter et hjørnespark.

Tross det solide overtaket hjemmelaget hadde ble det lenge ikke flere scoringer, og vi måtte vente til det var bare såvidt over fem minutter igjen til pause før 3-0 kom.

I pausen stilte Oddvar seg i kø og i tillegg til et skjerf og en cola til seg selv skaffet han meg en Fanta som hadde litt for kort tid igjen til utløpsdatoen, men den gikk likevel ned utover i andre omgang. Gikk ned gjorde også bortelagets moral etter å ha sluppet inn det fjerde og femte baklengsmålet fem og seks minutter etter pause også fikk en straffe imot etter drøye ti minutter av andre omgang. Straffesparket ble satt i mål, og det sto altså nå 6-0.

Ikke lenge etter ble det tent et lite håp om et comeback for gjestene da LNIK-keeperen pådro seg et rødt kort i et helt hodeløst forsøk på å stoppe en angripende motspiller. Han som overtok vartet utover i kampen opp med noen benparader som gjorde det ganske tydelig at han ikke primært var vant til å bruke hendene når han spiller fotball, men ut over det skjemte han seg ikke på noe vis bort.

Selv om vertskapet nå var redusert til ti mann fortsatte de å ha ganske god kontroll på kampen, og med litt over et kvarter av igjen av kampen gikk de også opp i 7-0. Det åttende målet deres kom rett før vi passerte 88 spilte minutter, før en av Långared-spillerne trakk et flott skudd opp av lomma rett før vi gikk inn i overtiden, og dermed fastsatte sluttresultatet til 8-1.

Da kampen var over fant Oddvar og jeg raskt tilbake til bilene våre og satte kursen til hvert vårt overnattingssted, men første hadde vi avtalt at lørdagens eventyr skulle gjennomføres i fellesskap.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Gresvik - Rygge 1-2

Østfold er et fylke jeg alt for sjeldent får groundhoppet i etter at jeg i praksis ble ferdig der for et par år siden, men av og til byr det seg en mulighet, og i kveld skulle jeg besøke et anlegg som var blitt splittet i Futbology nylig på nytt for å få tatt den av de to banene jeg manglet. Rundt seks dukket Vegard og André (Øyvåg) opp utafor blokka mi, og etter å ha plukket opp Christian på veien kom vi i god tid før avspark fram til banen hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Gresvik og Rygge.

Da jeg sist besøkte Trondalen i 2021 hadde jeg sett at lagene varmet opp på en gressbane ved siden av kunstgressbanen jeg da så kamp på. Siden den gang hadde det blitt lagt kunstgress også på denne banen, og det var til dette kunstgresset den suverene serielederen hadde tatt turen. På veien sørover fra Oslo hadde det regna ganske heftig, så til vår store glede så vi ved ankomst at det var plassert to store containere ved banekanten som man kunne stå inni dersom himmelens sluser igjen skulle åpne seg.

Da kampen startet som forventet gjestene best, men den største muligheten i åpningsminuttene var det Gresvik som kom til da de så ut til å skulle få ballen i mål, men ble stoppet av at det ble dømt angrep på keeper. Etter dette hadde de blå en så god periode at de faktisk klarte å få litt liv i sine unge supportere som hadde okkupert den ene av de to containerne.

Før avspark hadde speaker erklært at det ville bli muligheter til å se bedre fotball her i kveld enn det man ellers har sett på TV-sendingene fra VM, og vi hadde etterhvert blitt vel 70 frammøtte som lurte på om dette skulle bli innfridd. Vi nærmet oss en halvtime spilt da en av de tilreisende plutselig leverte et helt nydelig skudd som ga 0-1, og absolutt var verdig litt hype!

Rundt ti minutter senere inntraff så kampens største snakkis. Rygges keeper var noe overivrig i et forsøk på å bokse bort ballen, og fikk tildelt et gult kort for et slags overfall på GIF-spissen som kom mot ham, samtidig som det også ble dømt straffespark. Mannen i lilla var veldig uenig i at dette skulle vært straffe, men kunne likevel juble i noen sekunder da han reddet straffen!

Jubelen varte som sagt bare noen sekunder, for det ble raskt klart at assistentdommeren markerte for noe. Etter en rask prat med hoveddommer ble det klart at de to i svart mente at keeper hadde gått fra streken for tidlig. Jeg har prøvd å fingranske videoen min opp og ned og i mente, og jeg sliter virkelig med å se at det han gjør kan ha vært brudd på regel 14s bestemmelse om at «When the ball is kicked, the defending goalkeeper must have at least part of one foot touching, in line with, or behind, the goal line.»!

Uansett ble straffen tatt på nytt, og denne gangen ble målvakten overmannet. Ballen gikk i nettet, og det sto 1-1 med drøye fem minutter igjen av omgangen.

1-1 var også pausestillinga, og jeg må innrømme at jeg brukte store deler av pausen på å finne ut om jeg var enig eller uenig med dommerne i at keeperen hadde gått fra streken for tidlig. Uansett kom kampen ganske presis etter et kvarter i gang igjen, tydelig preget av misstemning hos bortelaget etter det de nok mente var en skandale.

Rygge hadde tydeligvis bestemt seg for at i dag skulle de bare score lekre mål, for seks minutter inn i andre omgang fikk vi en ny vakker scoring. 1-2, og stor jubel fra bortesupporterne. For øvrig må det nevnes at store deler av de unge syngende og trommende hjemmefans hadde forsvunnet i pausen. Tør jeg gjette at det var snakk om leggetid klokka ni?

Tross et solid Gresvik-press i sluttminuttene var det Rygge som kom til den største sjansen i resten av kampen, da de i det 65. spilleminutt satte en avslutning i tverrliggeren. Kampen endte dermed med borteseier 1-2, og selv om gjestene hadde vært voldsomt uenige i dommeravgjørelsene rett før pause, så fikk de iallfall ingen betydning for poengfangsten.

Jeg fikk samlet sammen passasjerene mine, vi takket André (Wauthier) som også hadde vært tilstede for selskapet, og satte ferden nordover igjen kun avbrutt av en liten pissepause for Øyvåg som hadde trøkt i seg ikke bare FIRE sandwich-is men også en hel 1,5l-flaske vann underveis i kampen! På veien begynte det å regne voldsomt igjen, og vi innså at vi hadde vært utrolig heldige som hadde unngått nedbør hele kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.