Tverrelvdalen - Bjørnevatn 1-0

Denne siste helga i september hadde jeg sett at det ikke bare var mulighet til endelig å få fullført andredivisjon, det var også flere andre baner i Alta som kunne tas. Jeg fløy derfor nordover fredag, tok en rolig kveld i en sentralt plassert AirBnB før jeg lørdag morgen hentet ut en Getaround-bil jeg hadde reservert og krysset Altaelva for første gang siden jeg var på korpstur til Honningsvåg for ti år siden! Etter først å ha rekognosert litt i omgivelsene for dagens andre kamp satte jeg kursen oppover Tverrelvdalen, og etter også her å ha sett meg litt rundt i nabolaget parkerte jeg ved banen hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Tverrelvdalen IL og Bjørnevatn.

Det var en litt spent stemning blant hjemmelagets folk før kampen, noe som nok bunnet i at med seier i dag ville neste helgs lokaloppgjør mot Bossekop i praksis bli en ren seriefinale i nest siste runde. Bossekop ville om Tverrelvdalen vant i dag ligge kun ett poeng foran, mens Bjørnevatn kunne spille med svært lave skuldre her da de ikke hadde annet å spille for enn å holde Norild bak seg på tabellen. For ytterligere å skru opp spenningen ble det kjørt litt rød røyk og passende musikk til innmarsjen foran kampen.

Den nervøsiteten som nok fantes hos hjemmelaget viste seg litt ute på kunstgresset, og i det fantastiske høstværet syntes jeg lenge gjestene fra øst så sterkest ut. Det var likevel en ekstremt sjansefattig kamp jeg sammen med 50-60 andre fikk bivåne. Det skjedde omtrent ingenting foran noen av målene i første omgang, og da dommeren sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 0-0.

Jeg benyttet pausen til å skaffe meg en vaffel, som viste seg å være helt strålende god. Da denne var fortært tok jeg igjen plass ved banen, og snart var kampen i gang igjen.

Etter pause tok det ikke veldig lang tid før vi faktisk fikk en målsjanse, da Tverrelvdalen kom til en avslutning som faktisk hadde fortjent å gå inn. Den snek seg likevel utenfor, men nå hadde rødtrøyene fått vist at de hadde tenkt å kjempe om seriemesterskapet hele veien inn. Det vil likevel være en overdrivelse å si at vertskapet tok over, spillet bølget mer fram og tilbake. Like etter at timen var passert lyktes så en av dem å få med seg ballen i det han stormet fram forbi et forsvar som trodde de hadde kontroll, og vips sto det 1-0. Stor jubel!

Resten av kampen prøvde Bjørnevatn febrilsk å utligne, men da dommeren etter noen lange overtidsminutter jeg brukte til å slå av en prat med lokalavisa blåste av kunne vertskapet trekke et lettelsens sukk. Det sto fortsatt 1-0, og kampen om seriemesterskapet og opprykkskvalifiseringa levde videre.

Jeg stormet til bilen og satte kursen mot neste kamp, som jeg forventet å ikke rekke avspark til ettersom det hadde blitt litt forsinkelser her.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.