Tsjekkia - Montenegro 2-0

Endelig var dagen kommet: Jeg skulle runde en ny milepæl i groundhoppingeventyret. Jeg sto tidlig opp, busset til Gardermoen, fløy til Praha, fant ut at alle busser til Plzen var fulle, fant togstasjonen, tok toget, kom fram til Plzen, gikk til AirBnB-en jeg hadde endt opp på, og etter å ha slappet av et par timer satte jeg kursen ut i den bøhmiske kvelden med kurs mot stadion. På veien ble det tid til en kebab, og da jeg kom fram hadde de akkurat åpnet portene så jeg kom inn på en nesten folketom arena hvor det straks skulle spilles VM-kvalifiseringskamp mellom Tsjekkia og Montenegro!

Etter å ha sjekket inn i Futbology og fått badge for å ha rundet smått utrolige 900 besøkte fotballbaner innså jeg at køene i pausen nok kom til å bli usaklig lange, så det var like greit å skaffe seg en pølse og brus nå med en gang.

Denne ble fortært, og jeg tok igjen plass bakerst på tribuna, hvor jeg kunne se to maskoter i løvedrakter valse rundt og skyte t-skjorter opp til supporterne med en trykkluftkanon!

På det grundig inngjerda bortefeltet hadde de tilreisende supporterne alt laget litt lyd før kamp, mens det var først da spillet kom i gang ute på gressmatta at hjemmefansen fikk opp dampen, selv om de hadde hatt en fin tifo på innmarsjen.

Hjemmelagets spillere fikk også opp dampen nå, og selv om Montenegro hadde hatt enkelte halvsjanser underveis var det absolutt fortjent da vertskapet gikk opp i 1-0 mens publikum hadde dratt opp lommelyktene på mobiltelefonene sine i en forbundsiniitiert lys-tifo i det 23. minutt.

Etter scoringen gikk det bare to minutter før bortefansen kunne juble som gale. Montenegrinerne hadde vartet opp med et flott angrep som endte med et nydelig skudd og det vi alle trodde var 1-1. Det viste seg dog at dommeren hadde fått en melding på øret, og etter litt ble målet annullert.

Mot slutten av omgangen forsvant fler og fler publikummere i retning kioskene, så jeg skjønte at mitt valg om å gå dit før kamp hadde vært riktig. Etter et kvarters tid kom vi i gang, men det manglet fortsatt mange folk på tribunene. Jeg begynte å mistenke at også bortelaget hadde blitt igjen i garderoben, for det gikk bare såvidt over ett minutt før ballen igjen lå i mål, og vi trodde det sto 2-0.

Igjen fikk dommeren en beskjed på øret, og der hjemmesupporterne på forrige VAR-situasjon hadde virket veldig fornøyde, så ble stemningen nå betydelig dårligere. Målet ble annullert, og for tredje gang i kampen ble scoringstavla oppdatert til å vise 1-0.

Da vi hadde passert et kvarter av andre omgang begynte jeg å føle på at dette var en kamp tsjekkerne enten måtte se å drepe med minst ett mål til, eller så kom gjestene til å utligne på overtid. Jeg gjorde derfor det eneste riktige og satte noen kroner på uavgjort hos Norsk Tipping, noe som nesten umiddelbart ga hjemmelaget et hjørneskarp som endte med å bli omgjort til scoring!

Denne gangen klarte ikke de VAR-ansvarlige å gjøre noe med målet, og dermed sto det 2-0 da vi gikk inn i den siste fjerdedelen av kampen. Resten av kampen ble preget av at alt hjemmelaget gjorde tok lang tid, mens gjestene ikke fikk til å gjøre så veldig mye. Da vi gikk inn i overtiden var det derfor ingen overraskelse at det ble lagt til hele fem minutter.

Det var litt knuffing og amperhet på gang da vi passerte 90 minutter så det var ingen overraskelse at det fortsatt tok litt tid etter at klokka mi viste 95 spilte minutter før dommeren blåste av. Det hadde likevel ikke skjedd noe som hadde påvirket stillinga, og det var derfor hjemmefansen som kunne juble sammen med sine spillere for seieren i dette oppgjøret som kan ha vært ganske så viktig med tanke på førsteplassen i kvalifiseringsgruppa.

Jeg forlot stadion, og tok igjen beina fatt for å komme meg til sengs for å samle krefter til nye eventyr lørdag.