SK Černošice - SK Kazín B 1-0

Da jeg våknet i Plzen søndag morgen slo jeg fra meg planen om en tidlig formiddagskamp i Praha. Jeg tok derfor heller en rolig rusletur langs elva, før jeg fant meg noe å bite i og et tog i retning hovedstaden. Da jeg kom fram fant jeg raskt et lokaltog som tok meg litt sørover, og da jeg hoppet av skaffet jeg meg en episk kotelettlunsj. Da denne var fortært var det på tide å ta beina fatt over brua over Berounka-elva til fotballbanen hvor det skulle være et aldri så lite derby mellom Černošice og andrelaget til Kazín fra sørenden av den lille byen.

Mens jeg gikk mot banen hadde det begynt å regne, og snart bøttet det ned like ille som det hadde gjort på kampen jeg så lørdag kveld. Heldigvis var det et lite tak over platten foran kiosken, så jeg kunne stå der innledningsvis. Noen minutter senere enn opprinnelig annonsert ble kampen sparket i gang, og jammen kom ikke sola fram også, uten at det betød at regnet roet seg så veldig.

En gjeng unge supportere med tromme, megafon og et hjemmemalt banner hadde tatt plass omtrent motsatt fra der jeg sto, og disse lot seg ikke affisere noe særlig av regnet, og etter hvert som regnet faktisk roet seg ble det stadig nye forsøk på synging derfra.

Jeg hadde i Futbology-appen sett at det var et par mer eller mindre lokale brukere sjekket inn, og jeg hadde lagt merke til en kar jeg hadde høyt på lista over mistenkte for å være en av dem. Da jeg startet å bevege meg litt rundt banen kom jeg bort dit han sto, og joda: Jeg ble spurt om jeg var Marius, og ønsket velkommen til Tsjekkia. Alltid hyggelig å møte banehoppere rundt omkring!

Jeg hadde bevegd meg litt videre da klokka hadde passert 35 spilte minutter, og de rundt 100 frammøtte fikk se gjestenes målvakt synke ned på kne i fortvilelse. Han hadde sett ut til å ha full kontroll på et langskudd, men ballen spratt ut av hendene på ham og trillet inn i mål til 1-0!

Stillingen sto uforandret til pause, og spillere og dommere forsvant inn i garderoben mens køen til kiosken ble så langt at jeg slo fra meg tanken på å prøve å få tak i et glass av den røde brusen jeg så var veldig populær. Etter hvert la jeg merke til at en av hjemmelagets spillere kom ut fra garderoben noe tidligere enn de andre, men det ble raskt klart hvorfor da han fyrte opp en røyk.

Han som kom tidlig var ikke den eneste av spillerne som benyttet pausen til å røyke litt, men alle var klare ute på banen da kampen igjen ble blåst i gang. Etter hvert kom også en fyr ruslende rundt med en kasse hvor folk ble bedt om å betale inngangsbillett, noe det egentlig hadde forundret meg litt at ikke var organisert ved inngangen.

Ute på gressmatta var det lite som tydet på at det skulle skje så mye mer i dag. Vertskapet hadde ganske effektivt drept kampen etter at de tok ledelsen, og ledsaget av heiarop fra supportergjengen (med en liten pause da gjerdeplanken brorparten av dem satt på plutselig løsnet fra festene!) virket de å ha ganske god kontroll.

Noen minutter før full tid holdt vi faktisk på å få en reprise av keepertabben fra første omgang, men denne gangen klarte han å fange ballen igjen etter at den forlot hendene. Da dommeren ganske nøyaktig i det klokka passerte 90:00 blåste av sto det fortsatt 1-0, og glade hjemmefans kunne juble for derbyseier!

Selv forlot jeg i høy hastighet stadion for å prøve å slippe å måtte vente 30 minutter på neste tog, noe som gikk svært smertefritt, så jeg var snart på vei tilbake til storbyen for å få sjekket inn der jeg skulle bo. I tillegg hadde jeg et håp som etterhvert ville bli innfridd om å få med meg en kamp til før jeg tok kveld.