Hermansby IF - FC Kålltorp 3-2

Etter å ha sett ferdig kampen i Alingsås satte jeg kursen nordover mot Bohuslän, hvor jeg hadde sett meg ut en kamp å se klokka seks. Da jeg nærmet meg Uddevalla fikk jeg en litt «udde» følelse, så jeg svingte av for å sjekke diverse kilder, og joda: Kampen jeg skulle se var avlyst! Nå var rådyra gode (Jeg så for øvrig både villsvin og rådyr på vei nordover), så jeg satte meg og nileste terminlister. Drømmen om å være hjemme i en normal tid svant, og en avgjørelse om å svinge sørover igjen ble tatt, og etter å ha fått i meg litt mat på veien kunne jeg i et forferdelig regnvær parkere ved kunstgressbanen hvor division 6-kampen mellom Hermansby og Kålltorp skulle spilles.

Banen lå i det lille tettstedet Kärna (430 innbyggere i 2010) vest i Kungälvs kommun, og det som møtte meg da jeg dristet meg ut av bilen og bort til banen var et klubbhus med en liten kiosk/kafé og et grilltelt utenfor, et lagerbygg med en terasse og et lite tak foran, og et garderobebygg litt lenger bort. Jeg kjøpte et par lodd, og tok plass på terassen sammen med noen ivrige hjemmesupportere fra den yngre garde, som holdt det gående med en improvisert tromme og en megafon.

Til planlagt tid kom aktørene ut på banen, og kampen tok til. Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, og det store flertall av de noenogtretti frammøtte kunne glede seg sammen med de unge supporterne da 1-0 ble satt inn i det 19. spilleminutt.

Gleden ble dog ikke så langvarig, da gjestene fra grenseområdene mellom Sävedalen og selve Göteborg etter drøye to og et halvt minutt klarte å hamre ballen i mål litt etter et hjørnespark. Det sto dermed 1-1 da vi passerte halvspilt omgang.

Jeg ble etterhvert gjort oppmerksom på at lotteriet var trukket, og siden sikten fra terrassen var så som så pga gjerde og ballnett gikk jeg inn i kioskbygget for å kombinere det å få tak over hodet og ly fra regnet med å finne ut om jeg hadde vunnet noe. Mens jeg sto der hørte jeg jubel utenfra, og med 37:40 på min stoppeklokke hadde hjemmelaget gått opp i 2-1.

Da jeg kjøpte lodd hadde jeg blitt advart om at det var ganske lokale premier, og da jeg sjekket lista så jeg at mitt lodd med nummer to på var på lista. Joda, jeg hadde vunnet en måneds tilgang hos det lokale treningssenteret Kärnagymmet. Dette var nesten like nyttig som da jeg var i Friesland og vant en kasse appelsiner! De andre som befant seg i kiosken lo godt, og jeg donerte raskt gevinsten videre til ei av de tilstedeværende, samtidig som jeg måtte forklare hva groundhopping er for hele gjengen som satt der inne.

Jeg trakk ut igjen og sto under grillteltet mens 3-1 kom uten at jeg så noe som helst av hva som skjedde, annet enn at jeg kunne se på klokka igjen at vi befant oss i det 42. spilleminutt.

Det sto dermed 3-1 da vi gikk til pause, og i pausen skjønte jeg at det å klage på regnet underveis i første omgang hadde vært en tabbe. Nå begynte det nemlig virkelig å regne, og jeg overhørte smådesperate foreldre som prøvde å overtale barna sine til å ville dra hjem så de hadde en unnskyldning til å bli med.

Da andre omgang tok til trodde jeg først så mange foreldre hadde hatt suksess at «ultrasgruppa» var blitt redusert til bare trommisen, men i takt med at regnet nå roet seg ned dukket flere og flere av de syngende opp igjen, og bidro på ny til å skape stemning på stadion.

Etterhvert ble det faktisk nesten fint vær, og jeg la ut på en ny runde rundt banen, hvor jeg blant annet la merke til at dreneringen på stadion hadde enkelte problemer etter styrtregnet i pausen. Heldigvis var det bare områdene utenfor de hvite linjene som var rammet, så ute på banen kunne ikke spillerne skylde på stort annet enn egne ferdigheter.

Litt ut i omgangen var det ikke ferdighetene som var problemet, men heller at innsatsnivået var litt for høyt. Gjestenes målvakt foretok en utmerket redning etter en dødball, men endte med å smelle med stor kraft inn i målstanga før han sank sammen inne i målet. Etter noen dramatiske minutter med litt tilsyn var han heldigvis på bena igjen, så det hadde nok heldigvis bare vært vondt.

Ikke unaturlig når et lag leder en kamp var det det andre laget som trøkket mest på, og i det 73. minutt kom 3-2, og kampen var plutselig ganske vidåpen.

Begge lagene presset veldig for å prøve å få et mål til, i hjemmelagets tilfelle for å drepe kampen, mens for gjestene i håp om å få med seg minst ett poeng. På overtid ble keeper sendt opp for å bidra på en corner, men innleggene ble ikke gode nok verken på cornere eller andre situasjoner, så da dommeren endelig blåste av kunne Hermansby-spillerne juble ikke bare for å ha vunnet kampen, men også for at regnet hadde gitt seg.

Mens jeg gikk mot bilen hørte jeg supportere og spillere juble sammen, og jeg kunne sette kursen nordover fornøyd med at jeg nå hadde sett kamp på like mange svenske baner som groundhopping-legenden Ray Tørnkvist! En finfin fotballhelg (sett bort fra tapet i Borås) var over, og jeg kunne dra hjemover med lyden av TV2s fotballkveld-sending på bilstereoen, før jeg gikk inn døra hjemme rett før halv ett, omtrent to og en halv time senere enn opprinnelig planlagt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.