Jeg hadde som sagt vært her før, og på den banen jeg da hadde sett kamper på var det et yrende liv med unger, mens på kveldens kamparena drev de to involverte lagene og varmet opp. Jeg snakket litt med en tidligere spiller på hjemmelaget, før jeg fikk bekrefta fra dommeren at hilseseremonien ville bli gjennomført vendt mot tribuna, så jeg hastet over til den sida av banen.
Da kampen kom i gang ble det raskt klart at gjestene hadde tenkt å leve opp til favorittstempelet de hadde, da de nesten umiddelbart etablerte seg foran hjemmelagets mål. Det var likevel de gulblå som først kunne juble for scoring, da ballen etter ti minutter ble satt i mål til 1-0.
Gleden over ledelse ble likevel kortvarig, da det tok under fire minutter før Råde 2 hadde kvittert til 1-1, etter et skudd som på vei inn i nettet var i kontakt med begge målstengene.
Råde fortsatte å ha styringa på kampen, men likevel kom også vertskapet til noen store målsjanser innimellom, hvorav den kanskje største ble stoppet av en offsideavgjørelse jeg fra min ikke spesielt gode posisjon syntes virket svært merkelig.
Da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg tuslet bortom kiosken og skaffet meg en vaffel, som ble spist mens jeg snakket litt med en av dem Harde Mottak ynder å omtale som «Indre Østfolk».
Da andre omgang kom i gang gjennomførte Trø/Bå bytte av målvakt, noe jeg fikk vite skyldtes at han som hadde stått første omgang (og etter min mening gjort det riktig så bra mellom stengene) egentlig var lagets hovedtrener, og nå ville han prioritere å lede laget fra sidelinja. Han gjorde nå en strålende innsats med å prøve å ri av stormen Råde-spillerne leverte nå, og det så lenge ut til at laget hans skulle få med seg noe fra denne kampen.
Riktignok var det sånn at enda mer av spillet foregikk foran hjemmelagets mål nå enn før pause, men rødtrøyene slet med å produsere helt enorme sjanser, og det var mer uflaks enn udyktighet som gjorde at ikke Trøgstad/Båstad fikk uttelling på noen av sine få, men store muligheter i motsatt ende av banen.
Mens solnedgangen ga nordhimmelen et imponerende fargespill gikk vi etterhvert inn i overtiden, og det ble raskt klart at dommeren ikke hadde tenkt å blåse av denne kampen på ei stund. Råde giret nå opp et par hakk, og vartet etterhvert opp med et skudd som gikk i tverra, men ikke i mål. Vi hadde spilt over fem minutter av overtida da laget sendte keeperen sin godt inn på motstanders banehalvdel for å slå et langt frispark, noe som viste seg å være et smart trekk. Ballen ble ekspedert i mål, og det sto 1-2!
Kampen hadde startet noen minutter senere enn planlagt, og da klokka passerte 2200 gikk flomlyset av, uten at det påvirket stort annet enn mine muligheter til å fotografere. Vi endte faktisk med 11 minutter overtid før kveldens dommer syntes alle byttene hjemmelaget hadde gjennomført, samt vannpausen (som strengt tatt måtte ha vært ganske unødvendig i en ikke spesielt varm vårkveld) var kompensert for. Da han til slutt blåste av sto det fortsatt 1-2, og gjestene kunne glade feire tre poeng.
Da jeg hadde starta å gå mot bilen merka jeg plutselig noe oppstyr bak meg, og det viste seg at det var i ferd med å bli noe håndgemeng ute på kunstgresset. Dommeren og laglederne fikk heldigvis roet ned og skilt de involverte, så dette ikke utartet, men jeg blir ikke overrasket hvis førstnevnte skriver noe om dette i kamprapporten sin.
Jeg foretok en høyst udramatisk retur samme vei som jeg hadde kommet, glad for endelig å ha fått tatt denne banen som hadde irritert meg ei stund at jeg mangla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar