Sköllersta IF - Åmmebergs IF 4-1

Etter å ha sovet gjennom Eurovision-natten på det lille tettstedet Guldsmedshyttan (Jeg tror 90% av alle tettsteder i Bergslagen heter noe som slutter på -hyttan) sto jeg opp, åt en enkel frokost, og satte kursen sørover mot Örebro. Her passerte jeg forbi byen, og kom etterhvert til det svært idylliske åstedet for en division 7-kamp mellom Sköllersta og Åmmeberg.

Jeg prøvde meg innledningsvis på å innta arenaen iført bare t-skjorte på overkroppen, men innså kjapt at vinden som hadde fulgt meg gjennom alle kampene denne helga også var på plass her. Jeg returnerte derfor til bilen og lurte på meg hettegenseren også, og tok så på ny plass på en av benkene langs banen.

Herfra fikk jeg se myntkast bli foretatt, og så kom kampen i gang. Jeg la ut på en liten spasertur rundt banen, men i grove trekk var det mest spennende som skjedde i løpet av første omgang at en liten larve (Stor frostmåler, iflg artsorakelet) droppa ned i fanget på meg fra et av trærne rundt banen.

Sportslig sett syntes jeg det virka som om vertskapet slet med å utnytte at de spilte i medvind, mens gjestene slet med å overvinne motvinden. Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause, og flere av de knapt femti tilskuerne tuslet bort mot kiosken. Jeg holdt meg unna, og fant heller noen galler på et eiketre som viste seg (igjen iflg artsorakelet) å være plassert der av en vepseart med en utrolig interessant livssyklus!

Kampen kom igjen i gang, og nå syntes jeg jeg fornemmet nye takter ute på gressmatta. Åmmeberg virket å håndtere medvinden mye bedre, og la et solid press på Sköllerstas forsvar innledningsvis. Det var nok derfor en solid nedtur for dem da 1-0 kom litt ut av det blå i det 57. minutt.

De red deretter av en liten bølge med skumle angrep, før de endelig, fem minutter etter det første målet lyktes i å utnytte vinden til sin fordel, og et innkast ble ekspedert i mål til 1-1.

Vi hadde nå fått rista ketsjupflaska litt, og da gikk det selvsagt som det måtte, målene fosset ut av flaska. Hjemmelaget tok igjen ledelsen med 63:30 på klokka, før 3-1 kom bare halvanna minutt etter dette, som resultat av et simpelthen praktfullt lynangrep.

I det 70. minutt kom så spikeren i kista for de tilreisende. En felling i feltet foran ÅIF-målet ga straffespark, og denne ble satt i mål til 4-1.

Etter dette gikk lufta litt ut av kampen igjen. En gjøk som utrettelig gol i naturreservatet bak banen akkompagnerte angrep etter angrep fra de for anledningen rødkledde, men det virket som om hans jakt på en make var like resultatløs som bortelagets jakt på scoring.

Det sto dermed fortsatt 4-1 da dommeren blåste av, og hjemmelaget kunne glade feire tre poeng. Jeg hastet ut av stadion, og satte kursen videre vestover mot nok en kamp før jeg skulle returnere til Norge.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.