Etter en kort natts søvn satte jeg igjen kursen sørover, og kom etterhvert fram til Göteborg. Her plukket jeg opp Cathrine, og sammen fant vi en minibank, og fortsatte så litt inn i landet. Pga noen geografiske utfordringer da jeg skulle finne henne på det vi trodde var en P-plass, men som viste seg å være en byggeplass var vi litt forsinket, så kampen var alt i gang da vi svingte inn ved åstedet for division 5-kampen mellom Mjörn og Herrljunga.
Etter å ha parkert gikk vi ned til banen og fikk betalt oss inn, og ble fortalt at selv om det knapt var spilt ti minutter sto det allerede 1-1. Det skulle likevel vise seg at risikoen for at vi ikke fikk sett noen mål var heller liten. Da det sjarmerende analoge stadionuret viste ca 15 spilte minutter kom 2-1, før gjestene utlignet til 2-2 bare 2 minutter senere!
Den sjarmerende gressbanen lå helt inntil jernbanesporet fra Göteborg til Stockholm, og jeg er usikker på om jeg noen gang har vært på en fotballkamp med så mange passerende tog som her. Stadig vekk kom det lokal-, fjern- eller godstog fykende forbi, så det var ikke mye fred å få.
Fred var det derimot å få for spillerne, for etter de forrykende første tjue minuttene fikk vi ikke flere mål før pause, og det sto dermed 2-2 da lagene samlet seg for å legge planen for de neste tjue. Selv fikk jeg meg en positiv overraskelse da det viste seg at den lille dobrakka faktisk inneholdt et fullverdig vannklosett og ikke var et typisk «festivaldo».
Mens første omgang hadde vært ganske jevnspilt overtok gjestene fra sider-bygda mer etter pause, og selv om selv om det nok var litt flaks involvert da skuddet etter returen fra et frispark stusset innom en i muren og gikk i mål til 2-3, var det på ingen måte ufortjent at gjestene tok ledelsen.
Selv om gjestene nå hadde styringen virket ettmålsledelsen på ingen måte trygg. Hjemmelaget prøvde seg stadig uten å lykkes, men som alle vet skal det bare en liten glipp til før det kommer et straffespark eller noe annet som gir en enorm målsjanse. Pulsen til de tilreisende supporterne ble nok derfor mange hakk lavere da 2-4 kom vel fem minutter før full tid.
I sluttminuttene prøvde de grønnhvite desperat å redusere, og stemningen ble også litt småamper. Jeg mistenkte at om den rette hendelsen, eksempelvis en altfor sen takling, kom ville det kunne smelle skikkelig, men heldigvis skjedde det ikke noe sånt, og da dommeren blåste av kampen kunne gjestene juble for tre poeng.
Jeg tok med meg reisefølget mitt til bilen, og sammen satte vi kursen via litt panting og lunsj-shopping kursen videre mot dagens andre kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar