Øygarden - Øystese/Norheimsund 3-1

Etter å ha besøkt min gode venninne Sjasmin og spist et bedre måltid satte jeg kursen ut av Bergen og over en rekke bruer til jeg var på Sotra. Jeg svingte så nordover til jeg kom til Ågotnes, parkerte, og inntok stadionet der hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Øygarden og Øystese/Norheimsund.

Øygarden IL som spiller her nå må ikke forveksles med den tidvis ganske utskjelte klubben Øygarden FK som gikk konkurs for noen år siden. Stadionet bærer likevel preg av bedre tider enn de man nå opplever, og med rundt 60 frammøtte på tribunen i dag var det nokså andre rammer rundt denne kampen enn da Øygarden FK (og Nest-Sotra før det) spilte nivå 2-fotball her. 

Mens jeg ventet på avspark så jeg at Bjørn dukket opp, og vi pratet litt mens kampen ble satt i gang. Jeg tok etter noen minutter turen ned mot banekanten, og fikk derfra se spillet svinge fram og tilbake, før hjemmelaget i det niende minutt vartet opp med et kanonmål som ga 1-0.

Mens jeg tuslet rundt banen kom jeg i prat med en Øygarden-innbytter som kunne fortelle at det var litt ekstra prestisje knyttet til denne kampen, ettersom lagene hadde en del spillere som spilte på samme futsal-lag. Vedkommende kunne for øvrig også fortelle at han fulgte meg på twitter.

Da vi nærmet oss en halvtime spilt sendte bortelaget et par mann i oppvarming, og en av disse klarte nærmest umiddelbart å få en mygg eller knott i munnen, noe som avstedkom voldsomt med harking og spytting. Selv nøyde jeg meg med å irritere over den utvortes tilstedeværelsen til blodsugerne, men det var tydelig at våren er kommet ganske langt.

Like etter denne mygginsidenten leverte så de tilreisende fra fastlandet et mønsterangrep. Ballen ble til slutt spilt på tvers foran mål, og jeg trodde et kort øyeblikk at de ikke klarte å score, men heldigvis for rødtrøyene var det en mann til bak ham som ikke nådde ballen, og han gjorde ingen feil og satte den i nettet til 1-1 med såvidt over 31 minutter på klokka.

Noen minutter senere kom så Øystese/Norheimsund gjennom alene mot keeper med to mann. Dette medførte selvsagt at ballen gikk i mål, men til gjestenes store irritasjon ble dette annullert for en offside. Iflg Bjørn som var langt bedre plassert enn meg da dette fant sted var dommerteamets vurdering her helt riktig.

Etter at en Øygarden-spiller hadde blåst en avslutning fra seks meters hold over åpent mål hadde jeg begynt å forberede meg på at det ville bli 1-1 til pause, men bortelaget ville det annerledes. Et forsøk på å spille seg ut bakfra totalhavarerte, ballen endte hos en stril og ble enkelt satt i mål til 2-1.

Det var dermed en knapp ledelse til vertskapet da lagene tok pause, og jeg gikk til kiosken bakerst på tribuna for å skaffe meg noe å bite i. Det jeg fikk servert var en vaffel som umiddelbart så høyst ordinær ut, men da jeg hadde spist litt av den straks avslørte at dette var svært høy klasse. Jeg vil faktisk gå så langt som å utpeke dette til årsbeste!

Da andre omgang startet kunne man kanskje forvente at laget som lå under ville gå ut i hundre for å utligne, men der jeg kanskje syntes gjestene hadde vært uheldige som lå under til pause, så overtok Øygarden mer nå etter hvilen. Jeg begynte dog å lure på om de skulle ha en sånn dag der det virkelig ikke ville seg, da dette forsøket på en kontring ikke medførte scoring.

Øygarden fortsatte å virke kvassest nå, og rett før vi passerte timen ble et frispark ute fra kanten omgjort til scoring da det seilte over alt og alle og rett i mål til 3-1!

Gjestene giret nå opp litt, men 7-8 minutter etter forrige mål klarte de igjen å pådra seg en grusom kontring imot etter et hjørnespark, og om det var hårreisende at det ikke ble scoring forrige gang var det ikke noe bedre denne gangen.

Dommeren la av en eller annen grunn til hele seks minutter, men tross dette fikk vi ikke flere scoringer, så da fløyta runget utover gamle Fjell kommune for siste gang kunne hjemmelaget juble for seier, mens gjestene fra Kvam irritert måtte innse at hjemturen nok ble noe lengre enn den ville blitt med tre poeng i bagasjen.

Jeg tok med meg Bjørn og transporterte ham tilbake inn til byen, før jeg igjen inntok mitt lille krypinn i Morvik, og kunne samle krefter til lørdagens to kamper.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.