Etter god bevertning hos mitt søskenbarn Håkon i Tananger, og en god natts søvn, så la jeg søndag morgen ut på litt nordjærsk sightseeing. Etter å ha blitt stoppet fra å kjøre der jeg ville av et utall «Privat veg»-skilt kom jeg til slutt fram til Tungenes hvor jeg gikk en tur og kikka litt på fyret og utsikten, før jeg dro videre til fergekaia hvor jeg parkerte, møtte Terje, og sammen med ham gikk ombord på båten som skulle ta oss til havs for å se sjettedivisjonskampen mellom Kvitsøy og andrelaget til Stavanger IF.
Da vi kom til øya var det en kort spasertur opp til stadionområdet, hvor det lå en flott kunstgressbane inneklemt mellom beitemarker, steingjerder, veier og til og med en liten kiosk. Jeg inspiserte utvalget i kiosken, og oppsøkte deretter dommeren for å finne ut hvilken vei hilsing og myntkast ville foretas før jeg plasserte meg på den lille tribuna som var så nybygd at plankene fortsatt hadde strekkodeetiketter i endene!
Da kampen kom i gang var det gjestene fra fastlandet som innledningsvis så klart sterkest ut, men hjemmelaget klarte lenge å ri av stormen. Litt uti omgangen fikk også vertskapet en svært god periode hvor de flere ganger utfordret SIF 2, men heller ikke de klarte å få ballen i mål.
Da vi kom til pause sto det dermed fortsatt 0-0, og i likhet med opptil flere andre av de tilreisende stilte jeg meg i kioskkø. Det ble litt ventetid på pølsa og pommes fritesene jeg hadde bestilt, så før jeg var tilbake ved banen var kampen igjen satt i gang, og nå hadde tydeligvis SIF-reservene bestemt seg for å ta tak i kampen. I det 47. minutt kom 0-1, og i det 50. kom 0-2, før vi i det 53. minutt fikk 0-3 på et hjørnespark.
Til bortefansens store glede kom så 0-4 like etter at timen var spilt, før Kvitsøys keeper lot ballen passere gjennom hendene sine til 0-5 fem minutter senere. Tross den store ledelsen var tenningsnivået fortsatt høyt, og i en situasjon hvor målvakten holdt på å forsvinne ut over sekstenmetersstreken med ballen i hendene responderte dommeren elegant på kravet om at det skulle dømmes hands med en klar melding om at hvis keeperen var over streken, så var også han som var i angrep i offside. Spillet fortsatte altså dermed med at keeper spilte ballen fra seg på vanlig måte.
Da vi nærmet oss sluttsignalet scoret siddisene igjen et par mål, så det sto 0-7 i det vi gikk inn i overtiden. Med en så klar ledelse, og en fergeavgang som nærmet seg med stormskritt var det liten grunn til å legge til så veldig mye, så da dommeren stoppet kampet kunne svartkledde og blåhvite takke hverandre for kampen. Terje og jeg returnerte til ferga, hvor vi nå ble sittende sammen med dommeren og fikk høre både litt om denne kampen, og om hans mangeårige dommergjerning i Rogaland.
Trygt på land igjen dro jeg så til Jåttå og parkerte bilen, før jeg fant en buss inn til byen for å møte mine medsupportere på pub før kveldens kamp som var hovedgrunnen til at jeg var i Rogaland denne helga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar