Siden jeg måtte prøve å få klemt inn et dekkskift før helgas langtur slo jeg for noen dager siden fra meg planen om å dra til Telemark denne tirsdagskvelden, og fant ut at jeg heller skulle ta en litt mer kortreist kamp på en bane jeg har besøkt før. Etter litt dialog med Ole Jakob og Mattis landet vi på at en tur til Ytre Enebakk hadde vært fint, så etter å ha fått på sommerdekk og plukket opp mine to kumpaner ble kursen satt sørover langs Øyerens vestbredd. Etter en liten pitstop kom vi like før avspark fram til Mjær, hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Driv og Råde 2.
Det tok bare litt over tre minutter før Driv fikk sitt første mål foran litt over seksti tilskuere, hvorav det virka som om de fleste var hjemmefans. Etter dette tok Råde-rekruttene mer over, men da de etter et lite kvarter fikk ballen i nettet ble det avblåst for en offside de rødkledte var mildt sagt kritiske til.
Skumringen gjorde utover i kampen at det ble verre og verre å fotografere, så jeg fant etter en halvtimes tid ut at jeg like gjerne kunne skaffe meg en vaffel. Denne viste seg å være veldig god, og når den var ferdig fortært sto jeg og pratet med de to passasjerene mine og Martin som også var på plass. Vi hadde det faktisk så hyggelig at da hjemmelaget i det 44. minutt smalt inn 2-0 på en perle av et frispark glemte jeg å filme det. Bare et minutt senere fikk vertskapet også 3-0, en stilling som sto seg til pause, tross at også Driv hadde en nettkjenning som ble underkjent som offside.
Etter en kort hvil kom kampen i gang igjen, og når sant skal sies skinte det litt gjennom hos Råde-spillerne at de ikke var veldig optimistiske på at kampen skulle snus. Var ikke ting ille nok fra før fikk vi så i det 58. minutt en liten keepertabbe som ga 4-0.
Med 63:30 på min stoppeklokke kom så 4-1, etter litt kaos i feltet foran Driv-keeperen etter et frispark ute fra kanten.
Dette målet ble likevel ikke starten på noen snuoperasjon. Halvanna minutt etter reduseringen økte hjemmelaget til 5-1, før de i løpet av åtte minutter fra 70:35 fikk 6-1, 7-1 og 8-1.
Flere mål enn dette ble det ikke, så det var altså en rimelig solid hjemmeseier vi sto igjen med da dommeren blåste av kampen.
Vi sa takk for selskapet til Martin, og satte igjen kursen mot hovedstaden, hvor det selvsagt var noe veiarbeid som gjorde veien hjem litt mer kronglete enn planlagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar