Zenith er jo et lag jeg har sett flere ganger før, senest i treningskamp nå i vinter med kamera rundt halsen, men med det været det var i dag lot jeg kameraene ligge igjen i bilen. Jeg hadde på forhånd fått avklart at siden jeg kom fra Norge skulle jeg få slippe gratis inn (De godtok kun betaling med Swish), men ved den inngangen jeg brukte sto det ingen og sjekket om jeg betalte da jeg kom, så dermed slapp jeg å sjekke om beskjeden hadde nådd fram fra instagramkontoen til klubben til billettørene.
Jeg la tidlig merke til at her var en solid gjeng purunge hjemmesupportere, og det var hengt opp et stort banner foran feltet der de sto med teksten «Nytt år samma kärlek». Rett og slett vakkert, og inn mot kampstart skjønte jeg at her kom det til å skje ting ved innmarsj da det både ble delt ut kasteruller og noen av de frammøtte plutselig forsvant inn under et flagg som ble holdt over hodene på dem.
Joda, mine mistanker var riktige, da kasterullene ble kastet mot banen ble det også tent noen bluss, selv om effekten både av kastingen og blussingen ble noe redusert av at det var relativt sterk motvind.
Da kampen kom i gang var det de nyopprykkede gjestene fra byens sørvestside som virket friskest, og svært mye av spillet foregikk foran Zenith-keeperens (Som jeg senere ble fortalt var en omskolert håndballspiller!) mål. Noen scoringer ble det likevel ikke, og skuffelsen var nok derfor stor hos de orangekledde da Zeniths nummer 9 like etter at noen bak stadion hadde sendt opp noe fyrverkeri av den typen som smeller HØYT satte inn to kjappe mål i det 22. og 24. minutt. 2-0 der altså, i en kamp gjestene fram til da hadde virket å ha et lite overtak i.
Med stadig tykkere tåke hadde jeg nesten begynt å bekymre meg litt for om vi skulle få problemer med å få gjennomført kampen da gjestene i det 27. minutt slo et langt frispark inn mot feltet. Han som skulle ta imot ballen ble dyttet overende, og dommeren pekte på straffemerket.
Straffesparket gikk oppskriftsmessig i mål, og dermed sto det etter 28 minutter av kampen 2-1, og Väster kunne igjen prøve å få noe resultatmessig ut av dette.
Da vi nærmet oss pause syntes tomålsscorer Isaac Jonsson det var for lenge siden han hadde fått høre scoringsmusikken på stadion, og med 41:35 lysende på stadionuret fullførte han sitt hattrick ved å sette inn 3-1.
3-1 sto seg til pause, og mens jeg sirkulerte litt i publikumsområdet kom jeg i snakk med en av kampvertene, som faktisk hadde fått høre fra instagram-kontoen at jeg skulle komme. Jeg fortalte ham litt om groundhopping, og fikk overlevert et Zenith-skjerf! Veldig hyggelig å føye til samlingen.
Før pause hadde som sagt Väster hatt mye av styringen på kampen, men når andre omgang startet ble det raskt klart at Zenith hadde bestemt seg for at dette ville de ikke ha noe av. Til stor glede for «Green guys» og flesteparten av de andre vel 120 frammøtte virket hjemmelaget nå å ha full kontroll ute på kunstgressmatta på Hovgårdsvallen.
Effektiviteten var likevel ikke allverden å skrive hjem om, men i det klokka passerte 78 spilte minutter lyktes det endelig for vertskapet å score igjen, og for de med skarpt syn var det nå mulig å skimte at det sto 4-1 på scoringstavla på andre sida av en tåkefylt bane.
Mer skjedde det egentlig ikke i kampen. Etter en merkelig førsteomgang hvor Zenith var litt heldige som ledet til pause hadde de så god kontroll i andre omgang at ingen kan si at seieren var ufortjent.
Jeg forlot banen, satte meg i bilen, og via en liten hamburgerpitstop kom jeg etter et par timer fram til nattens overnattingssted, hvor jeg skulle samle krefter til nye eventyr på lørdag.
Selv om det er bare mobilbilder kan du se noen fler bilder fra kampen på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar