Reijmyre IF - Vånga IF 2-5

Nok en natt tilbragt i en strålende AirBnB, og nok en tidlig morgen for å komme meg videre til et län jeg aldri hadde besøkt før. Denne gangen fortsatte ferden nordover fra Småland til jeg kom til Östergötland, og etter å ha tatt noen dristige (noen vil kanskje si dumdristige) rutevalg som hadde ført meg via et par mil med grusvei kom jeg fram til Finspång rett nord for Norrköping, hvor det var klart for treningskamp mellom division 6 (nivå 8)-laget Reijmyre IF og Vånga IF fra nivået over.

Eller, klart og klart, da jeg kom fram til arenaen ble jeg umiddelbart litt skeptisk da det tross at det bare var en liten halvtime til avspark ikke var en sjel å se. Heldigvis dukket det plutselig opp en fyr som gikk inn med en stol under armen gjennom en dør i gjerdet jeg ikke hadde sett, og like etter kom først ett fotballag og så ett til. Her ble det kamp!

Grosvads Idrottspark var et inngjerdet område med en lang rekke anlegg for ulike aktiviteter. Her var en kombinert friidretts- og fotballbane med stor tribune integrert i garderobebygget, her var bandybane, her var bueskytterbane, her var ishall, like utenfor gjerdet var det discgolfanlegg og badeland, og ikke minst var her altså en kunstgressbane hvor det skulle spilles kamp denne søndags formiddagen. (Sikkert også flere andre anlegg jeg ikke så i farta)

Da avspark nærmet seg hadde vi faktisk såvidt blitt flere tilskuere rundt banekanten enn det var spillere på banen, men jeg mistenkte at kvaliteten på fotballen vi skulle få se kunne komme til å bli noe påvirket av den kraftige vinden som passerte banen litt på skrå i lengderetningen. Sjelden har jeg hatt mer rett i en forutanelse!

Det var bortelaget (som spilte i en grell kombinasjon av grønne shorts og lilla bortetrøyer) som skulle ha vinden i ryggen i første omgang, og det ble raskt klart at om ikke divisjonsforskjellen var i deres favør fra før, så ville vinden absolutt være til stor hjelp ute på banen. Det tok faktisk ganske nøyaktig 80 sekunder fra avspark til ballen første gang lå i mål bak Reijmyre-keeperen og det sto 0-1.

Vel seks minutter senere kom 0-2, og i praksis var det jeg bivånet spill mot ett mål. Vinden var ikke bare til hjelp, jeg så flere tilfeller der de lilla ble lurt av at ballen fikk mer fart enn de hadde beregnet, og jeg tror faktisk ledelsen kunne blitt større med litt mer normale forhold i lufta. Vi måtte kanskje delvis derfor vente helt til det 29. minutt før det igjen ble scoring, og selvsagt var det Vånga-folket som igjen kunne juble for mål og 0-3.

0-3 sto seg til pause, og jeg fant en vegg å skjule meg for vinden bak mens jeg ventet på at spillet skulle bli gjenopptatt. Jeg la samtidig merke til at enkelte av de parkerte ekstramålene rundt banen nå og da flyttet litt på seg, og var litt bekymret for om kampen ville la seg fullføre.

Mine bekymringer begynte ganske raskt etter at andre omgang hadde startet å materialisere seg som virkelighet. Det ble flere stopp i spillet som følge av at målet i nordøstenden av banen hadde flyttet seg, men til slutt fant noen smarte sjeler en måte å bedre forholdene noe på. Løsningen ble at et annet mål ble veltet og plassert helt inntil baksiden av dette for å skape litt mer friksjon mot bakken, noe som om det ikke stoppet problemene helt i det minste minimerte dem.

Sidebyttet hadde som ventet redusert Vångas overtak kraftig nå som de måtte spille mot vinden, men samtidig ble det klart at det ikke var bare vindens skyld at de hadde vært så dominerende som de hadde vært før hvilen. De merket uansett godt at det å spille i motvind ikke var bare enkelt, kanskje det ble aller tydeligst da en som etter å ha kommet forbi forsvaret og havnet alene med keeper klarte å avslutte utenfor mot åpent mål!

Hjemmelaget klarte faktisk etterhvert å begynne å utnytte medvinden noe, men lenge så det ut som om de skulle ende like målløse som i første omgang. Jeg hadde likevel en mistanke om at det ville komme scoringer i det vindutsatte målet også i denne halvdelen av kampen, og i det 72. minutt fikk jeg endelig rett da 1-3 kom.

I det 78. minutt fikk så de grønnhvite fra glassverkbygda i utkanten av Finspångs kommun et frispark litt ute på kanten. Igjen klarte de å utnytte medvinden, og ballen gikk i mål til 2-3. Etter scoringen ble det litt diskusjon mellom gjestenes keeper og dagens dommer, og for meg som sto et stykke unna virket det som om målvakten mente at målet igjen hadde vært ute av posisjon så målet ikke kunne godkjennes. Spillet ble uansett gjenopptatt fra midtbanen, så målet var blitt tellende.

I det 83. minutt kom så beviset på at det faktisk var mulig å score også i motvind, da Vånga lyktes med å fullføre et angrep så det ble 2-4.

Spikeren i kista kom så i siste ordinære spilleminutt da 2-5 kom, og ikke lenge etter blåste dommeren av det som hadde vært en tidvis litt parodisk fotballkamp.

Jeg skyndte meg tilbake til bilen og satte kursen mot Norrköping for å besøke mitt 14. av 16 Allsvenskan-stadioner, og konkluderte med at tross vinden hadde det i det minste ikke regnet noe!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.