Kløfta - Rælingen 2-3

Denne uka ruller breddefotballen så smått i gang, og denne tirsdagskvelden besto det kortreiste tilbudet av kun én mulighet. Jeg kjørte derfor til Rommen og plukka opp Mattis på t-banen der, og så satte vi kursen oppover Romerike til vi kom fram til Kløfta og Bakkedalen hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Kløfta og Rælingen.

Da kampstart kom hadde vi fått selskap av både Tom, Ray og André, og etter at Lokalfotballen-Espen hadde stått i veien for mitt forsøk på å fotografere myntkastet med mobilkameraet ble kampen blåst i gang. Rælingen kom best i gang, og i tillegg måtte vertskapet tidlig bytte ut en mann som fikk seg en lei smell i hodet. Det føltes derfor på ingen måte ufortjent da gjestene tok ledelsen etter ganske nøyaktig et kvarter av kampen.

De blåkledde fortsatte å føre an, og i det 24. minutt fikk vi 0-2 på et frispark.

Som om ikke dette var nok, under fire minutter senere kom også 0-3, denne gangen på frispark fra motsatt side!

Jeg hadde dristet meg på motsatt side av banen fra der de fleste av de ganske mange frammøtte sto og så kampen, men den tribuna som vanligvis sto der var sikten heller dårlig fra på grunn av enorme snøskavler langs sidelinja. Det var derfor kun jeg og noen lokale ungdommer som brukte denne sida av banen, og jeg fant etterhvert ut at det nok var tryggest å komme seg vekk før jeg utløste et snøskred som ville begrave assistentdommeren.

0-3 sto seg til pause, og mens lagene forsvant den lange veien bort mot garderoben kunne vi som så på kampen ikke gjøre annet enn å irritere oss over at det ikke var åpen kiosk i den iskalde vårkvelden. For det var virkelig kaldt, og med temperaturer ned mot frysepunktet føltes pausen fryktelig fryktelig lang.

Etterhvert kom heldigvis aktørene tilbake på kunstgressmatta, og nå virket det som om lagene hadde byttet trøyer i pausen. Der Rælingen virket å ha hatt full kontroll i første omgang var det nå Kløfta som kjørte på, og før det var spilt to minutter av andre omgang hadde de svarthvite redusert til 1-3.

Vi 12 futbology-brukerne som hadde sjekka inn, og de andre som hadde møtt opp fikk så i det 58. minutt se Kløfta få seg nok en velfortjent redusering. Skulle vi få bivåne en svært imponerende opphenting fra hjemmelaget? Med 2-3 var det iallfall ikke utenkelig, og Rælingen virket nå sant å si ganske så rystet.

Tross kulden var det tidvis riktig så høy temperatur ute på banen, og tidvis kunne det nesten virke som om dommeren som stort sett dømte greit for de sportslige tingene som skjedde var i ferd med å miste litt kontrollen på det utenomsportslige. Det utartet likevel heldigvis ikke, selv om noen gule kort måtte deles ut både til spillere og trenere.

Da kampen endelig tok slutt var det de tilreisende fra Øyerens vestbredd som kunne juble for tre poeng, mens Kløfta skuffet måtte innse at de nok i neste kamp må prøve å være like påskrudd fra start som de var i andre omgang nå i kveld.

Selv hoppet jeg og Mattis i bilen, og jeg fikk deponert ham på en t-banestasjon igjen, før jeg kom meg i hus og kunne håpe å bli ferdig oppvarmet.