Østerrike har flere ganger vært et transittland på mine groundhoppingreiser, både på vei til Romania et par ganger og nå sist i sommer da jeg kjørte fra Slovakia til Liechtenstein. Med en landslagspause på gang hadde jeg nå booket meg en tur til landet for å få sett litt deilig fotball på lavere nivåer der. Etter å ha møtt Jon-Are på vei til Skottland på flytoget, Arthur på vei på bottur med «Loket» utafor sikkerhetskøen på Gardermoen, og Jesper innafor slusene (Han mente det var hyggelig å møte meg med klær på for en gangs skyld) samme sted var det tydelig at mange fotballrelaterte reiser fant sted nå, men så vidt jeg visste var jeg den eneste som satte kursen mot Wien, hvor vi landet såpass forsinket at da jeg endelig fikk kofferten droppet jeg å dra innom der jeg skulle overnatte, men tok en Bolt direkte til åstedet for nivå 4-kampen mellom SC Mannswörth og FC 1980 Wien.
Etter å ha passert gjennom en liten port ved siden av klubbhuset så jeg en flott (men noe preget av årstiden) gressbane, med en god del benker langs den ene langsida. Ellers var det en liten kafé inne på området, samt at det pågikk noe kjøttservering av noe slag utendørs litt lenger bort. Det var ganske bra med folk her, og de sto så klumpet sammen at det ikke var råd å få telt på noe fornuftig vis, men jeg anslo publikumsantallet til å ligge mellom 200 og 250.
Før avspark ble det holdt minnetale for en ildsjel hos hjemmelaget som hadde gått bort, og etter et minutts stillhet var det endelig klart for kamp i mitt nittende land. Innledningsvis virket gjestene ganske friske, uten at de virket ekstremt farlige foran motstandernes mål. Hjemmelaget tok etter hvert litt over, og i det 17. spilleminutt ble et hjørnespark stusset i mål til stor jubel fra de lokale tilskuerne. 1-0!
De blåkledde fortsatte utover i omgangen å produsere noen helt enorme sjanser, men avslutningene ble gang på gang for dårlige i den sure vinden. Tross vinden lot jeg meg etterhvert lokke mot den tidligere nevnte kjøttserveringa, og jeg skulle til å bestille meg noe svinekjøtt da jeg hørte et hissig fløyteblås, og så at dommeren pekte mot straffemerket. Straffen ble satt i mål, og det sto dermed 1-1 når det var spilt nesten 42 minutter av kampen.
Det ble ikke lagt til noe nevneverdig med tid i første omgang, så da dommeren sendte lagene i garderobene sto det fortsatt 1-1, og jeg fikk endelig bestilt meg en porsjon schweinsbraten mit sauerkraut und bratkartoffeln. Hjelpe meg, må jeg bare si! Hadde vi hatt servering som dette på norske nivå fire-fotballbaner, så hadde jeg ligget dårlig an. Helt fabelaktig bra!
Da andre omgang startet hadde gjestene igjen en ganske god start, men denne gangen tok det bare fem minutter før kalddusjen kom da vertskapet igjen tok ledelsen og 2-1 kom litt ut av det blå.
Etter dette tok Mannswörth igjen mer over, men det neste virkelig nevneverdige var det bortelaget som sto for, da de leverte en nesten helt perfekt kontring etter et hjørnespark i motsatt ende av banen. Nesten-et kom dessverre for rødtrøyene i skuddøyeblikket, og målvakten fikk avverget scoring.
Når det var spilt noenogsytti minutter måtte jeg plutselig akutt trekke meg litt tilbake. Jeg holdt først på å gå på en smell, da det var tomt for dopapir i den båsen jeg gikk inn i, men heldigvis oppdaget jeg dette i tide og katastrofen var avverget. I det jeg vasket meg på hendene hørte jeg jubel utenfor, og ettersom speakertjenesten fyrte i gang noe jublende musikk skjønte jeg at det var hjemmelaget som hadde økt til 3-1 i det 81. minutt.
Resten av kampen forløp ganske udramatisk, og da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 3-1, så glade Mannswörth-spillere og -fans sammen kunne juble for hjemmeseier, mens jeg forlot arenaen og kom meg til mitt overnattingssted noen kilometer nærmere Wien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar