Langangen - Sannidal 6-2

Etter noen fotballfri dager på grunn av mye nedbør hadde jeg lørdagen landet på at jeg skulle ta turen til Telemark for litt playoff-spenning. Kampen jeg hadde sett meg ut skulle egentlig spilles på gress, men ble torsdag bestemt flyttet til en annen bane på grunn av snøen. Heldigvis var den utvalgte banen en annen jeg manglet, så lørdag formiddag ble kursen satt via et par gårdsbutikker i Vestfold, og til Sundjordets bane på Frednes i Porsgrunn hvor det var klart for femtedivisjonsplayoff mellom Langangen og Sannidal.

Ved ankomst var en av de første jeg så Telemarksfotball-Mads, så jeg rakk å veksle noen ord med ham mens vi ventet på at spillerne skulle entre banen. Myntkast ble tatt, og så var kampen om å få spille om den andre opprykksplassen fra sjettedivisjon i gang.

Etter at lagene møttes i det ordinære seriespillet forrige helg var det nok Langangen som da vant 5-2 som måtte leve med å ha favorittstempelet her. Dette viste seg raskt etter avspark å være noe de takla godt, for de tok raskt tak i kampen og presset Sannidal bakover. Jeg hadde strategisk nok plassert meg bak Sannidals mål, og fikk etterhvert også selskap av Vardens utskremte medarbeider Tor Henrik der.

Dette var ikke den eneste kvalik-kampen i Telemark denne lørdags ettermiddagen, og min sidemann ble mer og mer stresset i jakten på noen gode bilder av en scoring før han måtte stikke videre til oppgjøret mellom Hei og Åssiden som jaktet opprykk til 3. divisjon. Han måtte vente helt til det 17. minutt, men da kunne endelig Langangen juble for dagens første mål og 1-0-ledelse.

Under ett minutt senere jublet så Sannidal for det de trodde var en utligning, men jubelen her ble kortvarig da assistentdommeren hadde flagget til værs for offside. Før dommeren fattet sin beslutning måtte han ut og ta en prat med mannen på linja, men scoringa forble annullert.

Langangen fortsatte å være det førende laget, og vartet etter vel 26 minutters spill opp med en perle av et angrep. Alt satt som det skulle, og ballen endte i nettet til 2-0, til stor glede for en hel del av de rundt 70 fremmøtte.

Tomålsledelsen holdt seg til pause, og mens jeg gikk til bilen for å hente regnjakka overhørte jeg flere av de frammøtte som forlot åstedet for å komme seg til den tidligere nevnte tredjedivisjonskvalikkampen. Selv inntok jeg kiosken og skaffet meg en herlig nystekt vaffel, før jeg var klar for nye 45 minutter med fotball.

Etter pause tok det under tre minutter før ballen igjen passerte Sannidals keeper, og det sto 3-0, og før det var spilt ti minutter av andre omgang hadde vi også fått 4-0 og 5-0, så det som måtte ha vært igjen av spenning etter første omgang var det nå fint lite igjen av. Jeg ble stående og prate med to karer fra Langangen, som var litt småirriterte over at de ikke hadde hatt is i magen angående flyttinga av kampen, da de mente banen på Myrhaug nok fint kunne håndtert kamp i dag likevel.

I det åttiende minutt kom så 6-0, og det var dermed klart at vi ikke fikk noen reprise av forrige helgs resultat. Sannidal slapp likevel mer inn i kampen etter dette, og med to kjappe reduseringer i sluttminuttene gikk vi inn i overtiden med 6-2 i målprotokollen, og hadde det ikke vært for en svært god inngripen fra Langangen-keeperen kunne det fort også vært 6-3.

Det ble ikke spilt stort mer enn ett minutt overtid før dommeren blåste av, og de blårøde kunne juble for avansement i playoffen, der de møter Drangedal til avgjørende kamp på Skagerak arena førstkommende onsdag.

Mens aktørene på banen takket hverandre for kampen satte jeg kursen nordover, og vedtok etter en kikk på været at jeg ikke gadd å svinge ned i Tønsberg for å se slutten av oppgjøret Flint - Råde, men heller fortsatte rett hjem for å lage meg et bedre måltid av godsakene jeg hadde kjøpt på formiddagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.