Noe av det første som skjedde etter at jeg hadde parkert var at det svingte inn en bil med registreringsnummer FIFA og parkerte ved siden av meg. Joda, dagens dommer var legenden Terje Haugland som jeg også så i aksjon tidligere i år.
Jeg og Sören tuslet etterhvert opp til banen, og slo oss ned på den fine lille tribuna. Her ble det inn mot kampstart voldsomt fullt, men jeg tenkte uansett at dette ville være et bra sted å se starten på kampen fra. Jerv-supporter Håkon dukket også opp, og han satte seg først rett bak en stolpe så han var garantert å se omtrent ingenting. Da han hadde fått flyttet seg til et sted han så noe startet så kampen, og til glede for både ham og en ikke helt liten del av de andre tilskuerne var det målnettet bak Hisøys keeper som først strakte seg ut, etter at hjemmelagets kaptein alt i det fjerde spilleminutt var uheldig i et forsøk på en klarering og plasserte ballen bak egen keeper til 0-1.
Hisøy lot seg ikke knekke av dette, og var raskt tilbake på dansegulvet. Rett etter at stadionuret hadde passert 8 spilte minutter kom de til en sjanse som endte med at et flott skudd ble fyrt av i mål, og vips var vi like langt med 1-1.
Begge lag leverte en artig og angrepsvillig fotball (Kanskje det er hit en viss gjeng trøndere må på studietur?) som for den nøytrale tilskuer (Altså neppe særlig mange andre enn meg og Sören) var riktig så underholdende å se på. Vi måtte likevel vente ei stund på neste scoring, og selv om det var grønntrøyene som først fikk ballen i mål igjen ble dette annullert for offside, før Jervs rekrutter like før omgangen var halvspilt igjen tok ledelsen, så det sto 1-2.
Bare et par minutter senere var de gulblå igjen på tokt, og denne gangen endte det hele med et sammenstøt som medførte et straffespark. Fra bergnabben på motsatt side fra der jeg sto lød det taktfaste støtterop til keeperen, og om det var dette som psyket ut straffeskytteren vet jeg ikke, men ballen endte iallfall til side for mål!
Det tok likevel ikke mer enn et minutt før vi igjen fikk scoring, og nå fikk vi en trippel saltofeiring fra målscoreren som hadde sørget for at Jerv 2 hadde gått opp til 1-3-ledelse.
Kampen dabbet nå noe av, men etter hvert kom Jerv til flere store sjanser, og da de i det 69. minutt satte inn 2-4 var det absolutt ikke ufortjent. Jeg mistenkte nå at dette kunne ha vært spikeren i kista, da Hisøy hadde sett litt ut som de hang i tauene de siste minuttene.
Da vi passerte ti minutter igjen uten flere scoringer trodde jeg at toget var gått for noe grønt comeback, men så lyktes hjemmelaget plutselig med å presse fram en glipp hos gjestenes målvakt, så det sto 3-4 med 8 minutter igjen av ordinær tid.
Det var nå duket for en dramatisk avslutning på kampen. Guttegjengen som rett før 3-4 kom hadde reist seg og skulle til å gå satte seg igjen, og vi fikk se begge lag trøkke på for å prøve å sikre seg flest mulig poeng før sommerferien. Da dommeren etter godt over fem minutters overtid endelig blåste av hadde det dog ikke kommet flere mål, så det var de tilreisende fra Grimstad som kunne juble for tre poeng, mens hjemmefansen skuffet måtte innse at det ble for tøft i dag.
Sören og jeg kom oss ned til bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden, hvor vi etter en stort sett begivenhetsløs tur kom oss i hus litt før klokka ett på natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar