Stenungsund - Angered 5-1

Fredagskveld, og nå som fotballsesongen går mot slutten var det bare å jakte nye baner. Menyen for kvelden var heller mager, og etter å ha valgt bort noen andre- og tredjelag vest for Oslofjorden bestemte jeg meg for å ta turen mot Bohuslän. Jeg fikk lurt med meg Sören som passasjer, og etter noen timer på motorveien sørover kom vi til Stenungsund, hvor det var klart for division 2-kamp mellom Stenungsunds IF og Angereds BK.

På Bästkustställningar arena betalte vi oss inn (I inngangen gikk det heldigvis problemfritt å bruke cash), og tok anlegget i nærmere øyensyn. Jeg hadde basert på research på Google maps et lite håp om en tribune med tak, men innså at det eneste tilbudet utenom et par små tretribuner var en balkong noen kunne stå og gjemme seg under. Min medsammensvorne hadde heldigvis med seg paraply, mens jeg selv stilte i Forsvarets regnjakke, så vi var begge relativt godt beskyttet mot regnbygene som kom og gikk.

Ute på kunstgresset kom bortelaget, som var så godt som nedrykksklare svært godt i gang, men tross et spillemessig overtak fikk de ikke noen uttelling. De fikk derimot etter vel 13 minutter en solid kalddusj tross at regnet hadde gitt seg, da hjemmelaget litt ut av det blå tok ledelsen 1-0.

De for anledningen neongule fra Göteborgs østkant fortsatte likevel å kjempe videre, og i det 35. minutt lyktes de med et flott angrep, og det sto plutselig 1-1. Målscoreren stormet inn i målet for å hente ballen, men den hadde alt hjemmelagets keeper plukket opp, og det ble nesten antydninger til litt håndgemeng. Dommeren kom raskt til og fikk roet gemyttene noe, men ikke mer enn at det måtte deles ut et gult kort før spillet ble gjenopptatt.

Hjemmelaget tok seg nå sammen, og når sant skal sies så de seg aldri tilbake etter dette. Foran nærmere hundre fremmøtte tilskuere tok de igjen over, og fire minutter etter utligningen hadde de igjen tatt føringen. Ledelsen som trakk dem unna kvalifiseringsplassen førte til enorm jubel, og 2-1 sto seg helt til dommeren blåste og sendte lagene i garderoben til pause.

Pausen ble som vanlig brukt til å teste ut tilbudet i kiosken, og her ble det plutselig problematisk å være nordmann. I utgangspunktet godtok man kun betaling med swish, og det går jo ikke når man ikke er svensk, men jeg klarte til slutt å få argumentert meg fram til å få betale uten veksel med en seddel. Sjokoladebollen jeg fikk var uansett helt utsøkt, og jeg angret nesten litt på at jeg ikke hadde skaffet meg enda en når jeg først var der inne!

Etter hvilen ble fotballkampen aldri virkelig spennende. Etter 17 minutter økte SIF ledelsen til 3-1, og selv om de tilsynelatende slapp Angered noe mer inn i kampen etter dette virket det likevel som de hadde ganske god kontroll i de bakre rekker. Med 77:30 på min stoppeklokke kom så 4-1, og da det gjensto to minutter av ordinær tid kom også 5-1 som drepte de siste spor av spenning i kampen.

Selv om det hadde begynt å regne igjen trivdes visst dommeren veldig godt, for tross at kampen var avgjort la han til masse tid. Da han endelig blåste av var det bare å storme i bilen og sette kursen nordover igjen. Like etter vi hadde startet kom så et skybrudd av bibelske dimensjoner, så vi priste oss lykkelige over at kampen ikke hadde vært en halvtime senere. Etter tre nye timer på veien (Med Morten, Paul Thomas og Christian på høyttalerne (Altså siste Pyro og Pivo)) var vi atter tilbake i hovedstaden, og kunne skille lag etter en fin tur.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.