Staal Jørpeland - Strømmen 2-2

Etter gårdagens tredjedivisjonskamp overnattet jeg i Mandal, og etter en deilig rolig natt fortsatte jeg nordvestover langs Nordsjøkysten. Etter noen timer og en liten fergetur kom jeg fram til Jørpeland, hvor det var klart for andredivisjonskamp mellom Staal Jørpeland og Strømmen.

Jeg kom fram i veldig god tid før avspark, og fikk i solsteiken sett meg godt om på anlegget. Hjemmelagets administrasjonsarbeider Stig hadde tydeligvis sagt fra til de frivillige at jeg skulle komme, for jeg ble svært godt mottatt, og hadde snart både fått ordnet strøm til kjølebagen min og fått lånt en overtrekksvest med MEDIA på ryggen, så jeg fikk gode fotoforhold. Da kampstart nærmet seg dukket også Stig selv opp og overrakte et Staal-skjerf og en lue med klubblogo på. Passende for meg som heier på Stålkameratene.

Da kampen kom i gang var det de tilreisende fra Romerike som levde opp til favorittstempelet og kom klart best i gang. Det tok bare vel fem minutter før ballen til stor glede for den ene fremmøtte bortesupporteren lå i nettet bak Staal Jørpelands keeper og det sto 0-1.

Strømmen fortsatte å gjøre det meste litt for raskt for Ryfylke-laget, og da omgangen var halvspilt hadde ingen kunne sagt noe på det om ledelsen hadde vært større enn det ene målet som skilte lagene. De grønnsvarte så egentlig akkurat ut til å være i ferd med å få hodet over vannet da de i det 27. minutt lagde straffespark. Straffen ble sikkert satt i mål, og dermed var stillingen 0-2.

0-2 sto seg til pause, og jeg tok en tur opp på tribuneplass for å slå av noen ord med fagforeningskollega og Staal-patriot Bjørn Ove som selvsagt var på plass. Jeg benyttet også anledningen til å skaffe meg litt deilig lokalt bakst og litt å drikke, så jeg var klar for nye 45 minutter på det uferdige friidrettsdekket rundt det nye kunstgresset. (Faktisk var det et team latviere som drev og jobbet med små seksjoner av løpebanene under kampen, og som straks matchen var over skulle gå løs på hele ovalen)

Da andre omgang startet ble det raskt klart at hjemmelagets trener måtte ha sagt de rette tingene i garderoben i pausen. Staal var mye mer med på notene enn de hadde vært i første omgang, og etter drøyt ti minutter kom de til en enorm sjanse til å redusere.

Strømmen var helt klart veldig bekvemme med tomålsledelsen sin, og dette bidro nok til å slippe hjemmelaget noe mer inn i kampen. «2-0 er en farlig ledelse» skulle vise seg å slå til igjen, og i det 65. minutt fikk vi en mulighet til litt ny spenning i kampen da vi fikk en redusering til 1-2, til stor jubel for de absolutt aller fleste av de nærmere 250 fremmøtte.

Gjestene fortsatte å hale ut tiden, og Staal Jørpeland pådro seg minst ett gult kort, samt flere tilfeller av tilsnakk, for å kjefte på dommeren fordi han ikke slo mer ned på drøyingen. Det skulle etterhvert vise seg at det ikke var så dumt at «grånissene» (Som Jørgen pleier å kalle dem) drøyde tida. Da vi gikk inn i overtiden sto det fortsatt 1-2, men det ble klart at dommeren hadde lagt til ganske mye pga drøying ved dødballer, bytter og alle andre situasjoner hvor det kunne drøyes.

Spenningen var derfor stor da hjemmelaget knapt fem minutter inn i overtiden fikk et frispark fra skummel posisjon. Keeper (som for øvrig hadde blitt kåret til dagens Staal-spiller av en lokal jury) var med opp i feltet, og jeg lurte på om Strømmen ville få smake samme behandling som det TIL fikk på Lillestrøm. Det skulle vise seg at de fikk en annen variant. Han som tok frisparket fyrte løs, ballen traff tverrliggeren og spratt i mål! 2-2, og enorme gledesscener.

Dette var det siste som skjedde før dommeren blåste av kampen. Skuffete strømlinger og etter forholdene fornøyde jørpelendinger takket hverandre og dommerne for kampen, og jeg kunne sette kursen videre nordover for nye eventyr på søndag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.