IFK Sunne - Bäckalund 2-1

Meget tynt utvalg i fotballkamper denne uka, og i Norge var den eneste kampen som jeg hadde klart å finne ut at ble spilt oppgjøret Skjervøy - Mjøndalen 2. Dit orka jeg ikke å dra, så da måtte jeg rette blikket over grensa. I april var jeg i Sunne i Värmland på kamp, og nå skulle IFK Sunne igjen spille treningskamp, men nå på en annen bane, så jeg satte kursen østover mot Torsby hvor jeg fylte bensin, oppdaget at den kinesiske restauranten hadde stengt akkurat i dag, så jeg fortsatte sørover langs Frykens vestbredd til Sunne, hvor jeg åt en nydelig Schnitzel (med saus, til Babsiis store forskrekkelse) før jeg begynte å lete etter banen. På Google maps hadde jeg tastet inn IFK Sunne som destinasjon, og pilene på telefonen ledet meg derfor til Kolsvik IP, hvor jeg ikke så spor av aktivitet, og jeg skjønte så at den riktige destinasjonen var Kolsnäs IP et par hundre meter lenger sør, og her fant jeg IFK Sunne og naboene fra Bäckalunds IF i full oppvarming foran treningskampen de skulle spille.

Grunnen til flyttingen fant jeg ut at IFK Sunne rett og slett har overtatt anlegget på Kolsnäs, og skal selge banen på Kolsvik for å bygge boliger der. Litt irriterende at jeg dermed gikk glipp av å se kamp der, da det ser ut som om siste kamp ble spilt i juni. Får bare håpe at det skjer noe uforutsett som gjør at det dukker opp en ny kamp der senere.

Kolsnäs IP så iallfall tipp topp ut, med flere små tribuner, haugevis av benker, kioskbu, og alle fasiliteter man kan ønske seg. Kiosken var dessverre ikke i drift i kveld, men en fyr kom rett før kampstart med ei kanne kaffe, så da var det iallfall et minimumstilbud tilgjengelig.

Det var nok et visst favorittstempel foran kampen på hjemmelaget, som til daglig spiller i division 4, mens gjestene fra litt lenger nordøst i kommunen holder til på nivået under. Dette ble raskt synlig i det som foregikk ute på gresset, og jeg innså raskt at jeg nok burde oppholde meg i den enden av banen hvor de blåhvite skulle angripe.

Jeg fikk bivåne haugevis av angrep, men enten har Bäckalund en fantastisk god keeper, eller så sto han sitt livs omgang. Han leverte flere helt vanvittige redninger, og til tider hadde vi sjansebonanzaer som ikke sto tilbake for de Molde misbrukte mot Elfsborg uka før. Scoringer ble det likevel ikke, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 0-0.

I pausen gjorde lagene noen bytter, uten at jeg har full oversikt over hvem som ble byttet ut og inn. Det jeg derimot så var at gjestene hadde byttet ut keeperen, og han som nå kom inn fikk en røff start da det gikk under et minutt før vertskapet endelig fikk uttelling, og det sto 1-0. (Det må sies at det var et flott angrep som ble gjennomført, og han absolutt ikke skal ta skylden for dette)

Tross scoringen, så virket Bäckalund langt kvassere enn de hadde gjort i første omgang, og når ti minutter hadde gått, så hadde de rødkledde produsert mer foran motstanders mål enn de hadde gjort før pause. Score klarte de derimot ikke, og et kvarter ut i omgangen kom så IFK Sunne med et nytt stjerneangrep som endte med 2-0.

Hjemmelaget stilte med en svært stor spillertropp i dag, og gjorde nå en rekke bytter. Samtidig begynte det å regne, så en del av de omlag 70 frammøtte forsvant. Selv trakk jeg inn under et av de store trærne som sto mellom banen og campingplassen like ved (Hvor det forøvrig pågikk en svært høylytt utebingo), og fikk dermed en svært god naturparaply.

Jeg fikk fra mitt nye ståsted se rødtrøyene fortsette sin forbedring i spillet, og etter et nytt kvarter var det endelig deres tur til å juble. Etter litt fram og tilbake ble ballen ekspedert i mål, og slik kampen hadde utviklet seg var det på ingen måte ufortjent.

Etter dette tok IFK-erne seg litt sammen igjen, og styrte ganske trygt de siste femten minuttene av kampen. Flere scoringer klarte de dog ikke å produsere, og trenerteamet fikk nok litt hodepine av den enorme ineffektiviteten foran mål og hvordan de skal klare å fikse den til høstsesongen starter opp igjen.

Da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 2-1, og jeg tuslet tilbake mot bilen, glad for at jeg før kampen hadde investert i en myggstift. Jeg satte så kursen tilbake mot Oslo, og fikk på veien en fantastisk naturopplevelse da en av Värmlands eksotiske hvite elger viste seg ute på et jorde like sør for bygda Treskog!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.