Jeg hadde heldigvis gjort klar myggsprayen, for omgitt av en stille arm av glomma innså jeg raskt at det kom til å bli bruk for den. Etter å ha sett noen minutter oppvarming nærmet så avspark seg, og til min store irritasjon stilte dommer opp lagene og foretok myntkast med ryggen mot den langsida hvor vi få publikummerne som hadde kommet i tide befant oss.
Da spillet kom i gang fikk vi en lite minneverdig førsteomgang. Gjestene fra Fredrikstad hadde nok et lite overtak, men produserte svært få store sjanser, mens hjemmelaget heller ikke trakk noe særlig opp av hatten, bortsett fra en knallhard takling helt på tampen av omgangen (Den medførte gult kort). Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.
Etter pause fortsatte de gulkledde å presse på, og i det 54. minutt lyktes de endelig. Pasningene satt, og plutselig var ballen ekspedert i mål. 0-1 og stor jubel.
Det hadde nesten hele kampen kommet sigende til mer publikum, så da timen ble passert var vi rundt 30 tilskuere. Vi fikk se, i stor grad som et resultat av veteranen Artur Faranczuks inntog etter pause, at hjemmelaget etterhvert kom langt mer med i kampen, og like etter at klokka passerte 66 spilte minutter fikk spillere og fans juble over scoring for de juventusstripete etter et frispark. 1-1!
Spillet fortsatte etter dette å bølge fram og tilbake, og der det hadde vært et lite overtak til bortelaget i første omgang var det nok HIL/VIL som så farligst ut nå. Nærmere scoring enn en meget tvilsom variant dommeren gjorde det helt riktige valget og annullerte kom de dog ikke.
Det sto dermed fortsatt 1-1 da kampen var over, og jeg kunne sette kursen hjemover, sjeleglad for at jeg kom så tidlig på året at den frykta tuneflua ennå ikke hadde meldt sin ankomst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar