Snøgg - Notodden 2 (2-6)

Har lagt en plan for den påska og den såkalte «stille uke» som er alt annet enn stille, så mandagskvelden ble brukt til å kjøre vestover fra hovedstaden. Etter et par timers kjøring kom jeg til Notodden hvor bensinen var billig, og de grilla kyllinglårene på Spar gode. Etter å ha fylt opp bilen kjørte jeg derfor og parkerte ved fotballbanen på Sætre og fylte opp magen mens jeg ventet på at avspark for byderbyet mellom Snøgg og Notodden 2 skulle starte.

Etter en kjapp steinsakspapir ble avspark tatt, og det ble raskt klart at det var Notodden-reservene som var favoritter i denne kampen. Likevel, noe enormt overtak klarte de ikke å få med det samme, tross en stor sjanse bare etter fire-fem minutter. Snøggs veterankeeper Kenneth Bårdseng hadde nok å gjøre, men lagkameratene hans viste seg innimellom også fram, så lenge var det ganske åpent hvordan dette skulle gå.

Det gikk over en halvtime før vi fikk det første målet, og det var de blåkledde som til vanlig spiller nede ved elva som kunne juble først, da Snøggs forsvar sviktet sin sisteskanse. Han som kom alene gjennom gjorde ingen feil, og det sto 0-1.

Hjemmelaget ga dog ikke opp, og med litt over fem minutter til pause skjedde det ting i feltet foran Notoddens mål. Nøyaktig hva som skjedde var jeg ikke i stand til å se, men det endte iallfall med at en av Snøggs spillere måtte ut med skade, og en av lagkameratene hans gjorde seg klar til å ta straffespark. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og det sto 1-1.

Fra en parkert bil oppe ved veien forbi stadion hørte jeg noen rope «Hater, hater, hater hvit og grønn», og dette var sant å si kanskje det eneste av ekte derbystemning jeg merket på Notodden stadion denne kvelden. 1-1 sto seg til pause, og jeg håpet at på et så flott stadion som dette (Som noen på Twitter påpekte, det kan umulig være mange tettsteder med under 10 000 innbyggere som har to stadioner med sittetribune med tak!) skulle det være et kiosktilbud. Før jeg fikk sjekket ved klubbhuset knuste speaker håpet mitt da han opplyste at de ikke hadde fått dette på plass i kveld, men håpet folk likevel kunne støtte klubben med noen kroner på vipps.

Jeg ruslet likevel bortom klubbhuset for å benytte noen andre fasiliteter, og da jeg kom ut igjen kom jeg i snakk med en fyr som viste seg å være Notodden FKs styreleder som da han hørte at jeg drev med groundhopping ropte til seg en annen fyr. Sistnevnte viste seg å være NFKs daglige leder/markedsansvarlige, og også den med flest registrerte kamper i futbology-appen på Optime arena som Notoddens stadion heter. Utenom dette er han også en lidenskapelig Leicester-supporter! Trivelig prat med engasjerte folk.

Kampen kom etterhvert i gang igjen, og jeg skjønte raskt at det nok ville være en liten sensasjon om dette endte på noen annen måte enn med tre poeng til de blåkledde. Etter å ha oppdatert en haugalending i oppvarming om at Djerv 1919 ledet sitt byderby mot FKH2 2-0 skjedde det motsatte her. I det 55. minutt tok Notodden 2 ledelsen 1-2, og 7 minutter senere kom også 1-3.

I det klokka bikket 71 spilte minutter fikk så de godt over 100 tilskuerne se hjemmelaget lage et selvmål  på hjørnespark, og med 1-4 virket det veldig kjørt for den gamle Hovedserie-klubben.

De tilstedeværende med følelser for de hvitgrønne fikk kanskje tent et nytt håp da de reduserte til 2-4 i det 79. minutt, men håpet ble raskt slukket da 2-5 kom bare 130 sekunder senere. Notodden hadde gjennom kampen levert flere fine angrep på kantene, men fem minutter før full tid kom det kanskje fineste angrepet i kampen da de som en varm kniv i smør skar seg fram gjennom Snøggs midtforsvar og hamret inn 2-6.

Det kom noen flere sjanser i sluttminuttene, men en svært god Bårdseng (Som også ble kåret til dagens beste Snøgg-spiller) avverget at det ble flere mål, og da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 2-6. Jeg hoppet i bilen, og satte kursen hjemover igjen med stadion nr 458 markert på lista mi.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.