Birkebeineren - Slemmestad 1-2

Etter en hektisk jobbuke hadde jeg gleda meg til å innlede årets påske med litt banehopping på fredagskvelden. Etter å ha studert kveldens meny litt hadde jeg landa på at jeg skulle se kampen Rundtom - Sylling/Sjåstad i sjettedivisjon på Bragerøen KG, men da jeg oppdaget at kampen var flyttet til Glassverket hvor jeg hadde vært før var det bare å hive seg rundt og finne en annen plan. Jeg rakk akkurat å komme meg på veien i tide til å rekke fram til Årbogen, hvor det var duket for serieåpning i femtedivisjon mellom Birkebeineren og Slemmestad.

Til min store glede observerte jeg etter å ha sett meg litt rundt på det flotte anlegget i skogkanten over Drammens-bydelen Krokstadelva at det var åpen kiosk, og etter å ha vekslet noen ord med dama som satt der inne kunne jeg begynne å glede meg til vafler i pausen.

Jeg var litt bekymret for publikumstallet denne fredagen, men inn mot avspark kom det sigende til litt folk, så da dommeren blåste i gang var vi kanskje et kvart hundre hoder som fulgte med på det som skjedde ute på banen, deriblant en god del tilreisende med sympatier hos bortelaget. Blant de frammøtte var vi faktisk hele tre stykker med anstendig fotoutstyr, noe jeg ikke tror jeg har sett maken til siden jeg så Marcus og Martinus spille kamp i Mosjøen.

I Årbogen befant det seg (såvidt jeg vet) ingen sangkjendiser, og det var hjemmelaget som i mine øyne kom best i gang. Noe solid overtak klarte de dog aldri å tilrane seg, og det skulle være gjestene som først kunne juble for at ballen lå i nettet. Dette skjedde etter en corner, men jubelen ble raskt omgjort til frustrasjon og klaging, da dommeren blåste for angrep på keeper. Slemmestad-spillerne hevdet hardnakket at det var Birkebeinerens egne spillere som kolliderte med keeperen, men jeg synes jeg ser på filmsnutten min at det også var en blåkledd en involvert i det som skjedde.

Slemmestad hadde nå en svært god periode, så treneren ga høylytt uttrykk for skuffelse over at ingenting fungerte da de like før det var spilt tjue minutter fikk et baklengsmål i sekken.

Skuffelsen ble dog raskt vendt til glede. Bare fire minutter senere var det de hvitkledde som kunne juble for scoring, og med 1-1 på tavla var vi like langt.

Utover i omgangen bygde det seg opp en del frustrasjon over dømminga, så da dommeren endelig blåste for pause klarte en av hjemmelagets karer å pådra seg et gult kort på vei mot garderoben.

Selv satte jeg kursen mot kiosken og sikret meg en svært god vaffel, som attpåtil var varm nok til at jeg klarte å påbegynne gjenopplivning av de ihjelfrosne fingrene mine.

Om det var kaldt i lufta var det likevel ganske hett i enkelte spilleres hode, og omtrent umiddelbart etter avspark i andre omgang ble det litt tumulter. De involverte roet seg heldigvis raskt ned da dommeren delte ut et gult kort i hver retning, og spillet kunne fortsette. Om det var tenningsnivået som virket skal være usagt, men i det 50. minutt kom et slags skudd mot hjemmelagets keeper som han nok strengt tatt burde klart å stoppe, men ballen smatt forbi ham og i mål. Kampen var snudd og gjestene ledet 1-2.

Etter dette begynte alt de tilreisende foretok seg å ta veeeeeldig lang tid, samtidig som de sjansene Birkebeineren kom til ble stoppet av en Slemmstad-keeper som virkelig var på jobb denne kvelden.

Da dommeren etter nær fire minutters overtid blåste av sto det fortsatt 1-2, og mens røykenbøringene kunne juble hastet jeg mot bilen for å prøve å få i meg varmen igjen etter to timer ute i den utrolig sure vårvinden.

Flere bilder fra kampen kan du se på google photos.