Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919