Hadde nok en gang fått en mandagskveld ledig pga smitteverntiltak, så da ble terminlistene på ny saumfart. Etter litt om og men bestemte jeg meg for å ta turen til gressfeltet på Voldsløkka, eller Bjølsenfeltet 1 som banen heter i NFFs systemer. Her skulle det i kveld være sjuendedivisjonskamp mellom Sørkedalen og Bislett.
Det som møtte meg her i grenselandet mellom Bjølsen og Tåsen var en forsåvidt grei gresmatte, men akk så humpete, og i tillegg var det et salig kaos av oppmerkinger, i så stor grad at det var nesten umulig å finne midtstreken. Etter litt rydding kom ialllfall de riktige målene på riktig plass, og det var klart for kamp. Rett før avspark dukket også Lippert opp, til den første av to nye baner for ham denne kvelden.
Bortelaget (Som inntil nylig hadde denne banen som hjemmebane) kom best i gang, og fikk satt ballen i mål alt etter seks minutter, før de brukte seks nye minutter på å få sitt andre mål. Det tok deretter hele sju minutter før 0-3 kom, men da kompenserte de til gjengjeld med å bare bruke 3 nye minutter på å skaffe seg et straffespark og øke til 0-4.
Da dommeren tok sin sedvanlige prat med lagkapteinene før avspark syntes jeg jeg overhørte at han sa han hadde glemt kortene hjemme. Jeg ble derfor ganske overrasket over at han da det ble litt knuffing etter en sen takling plutselig viste begge de inolverte noe gult. Etter å ha gransket dette litt nærmere innså jeg plutselig at dette ikke var noe kort: Jeg er nesten sikker på at overtrederne fikk se en gul postit-lapp!
Tross gule kort, det meste handlet fortsatt om det gjestende lag, og i det 37. minutt kom også 0-5, og kampen kunne nå virke rimelig avgjort.
Inn mot pause prøvde jeg å telle antall publikummere tilstede, og ettter å ha prøvd å filtrere vekk joggere og andre forbipasserende kom jeg fram til at dagens talll var et sted mellom 10 og 15.
Etter pause kom det to raske mål, og igjen var det det vestlige målet som fikk kjørt seg. Skulle vi få se en spektakulær opphenting fra hjemmelaget i sine Celtic-stripete trøyer?
Dessverre for Sørkedalen mistet de mye av momentumet sitt da en av spillerne fikk en fryktelig smell og ble liggende og vri seg i smerter. Etter mye om og men fikk man til slutt fulgt ham av banen, og ringt etter ambulanse.
Kampen fortsatte, men som sagt hadde hjemmelaget nå mistet trøkket de startet omgangen med, men så lenge heller ikke gjestene scoret flere mål levde likevel kampen på en måte. Etter en stund fikk vi så et nytt stopp i spillet da ambulansen ankom, og uten noe om og men bare satte kursen rett over gressmatta så den skadde spilleren kunne få kyndig behandling.
Etter hvert ble pasienten (som jeg mistenker enten hadde knekt kragebeinet eller fått skuldra ut av ledd) kjørt bort, denne gang uten trafikk over banen. Ikke lenge etter kom så enda en scoring til hjemmelaget, men med 3-5 i det 89. minutt var det nok liten sjans for at snuoperasjonen skulle bli fullført.
Som jeg mistente kom det ikke flere scoringer, og fem minutter på overtid blåste dommeren av kampen med 3-5 i protokollen, men resultatet ble likevel litt overskygget av skadedramatikken.
På vei til bilen etter kampen møtte jeg ingen ringere enn filosofiprofessor og Fra Lippo Lippi-tangentist Øyvind Kvalnes som hadde ruslet bortom for å hilse på siden han hadde sett på twitter at jeg var i nabolaget. Alltid hyggelig å møte celebriteter! Etter å ha hilst satte jeg kursen hjemover, dumpet bilen, og dro igjen ned til byen, nå for å ta nattoget vestover.
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar