Amazon Grimstad - Lyn 1-2

ENDELIG! En treningskamp jeg kunne dra og se, og ikke nok med det: Attpåtil på et stadion jeg ikke hadde vært på før! Etter en noe urolig natt spratt jeg opp lørdag morgen og satte kursen sørøstover i retning Risør, hvor Amazons damelag fra Grimstad som skal spille i 1. divisjon i år hadde leid seg inn for å spille treningskamp mot Lyns toppserielag.

Etter en begivenhetsløs kjøretur i strålende vårvær ankom jeg den hvite by ved Skagerrak, lokaliserte Kjempesteinsmyra, og tok meg en kikk rundt på anlegget. To flotte kunstgressbaner (Den gamle begynner kanskje å bli moden for skifte av dekke), en liten grusbane og en ballbinge var fasiten som ble dokumentert på stadionhjerte, før jeg tok plass i ei trapp foran skolen på motsatt side av tribuna, siden tribuna var reservert til lagene av hensyn til smittevern.

Litt før avspark dukket også medbanehopper Lippert opp så det ble tid til en liten prat før avspark. Siden vi satt motsatt av tribuna ble det vanskelig å få fotografert myntkastet, men kampen kom da i gang uansett.

Innledningsvis virket begge lag preget av lang tid uten kamper, men den divisjonsforskjellen som på papiret forelå lot seg ikke vise i noen særlig grad ute på banen. Lyn-jentene var kanskje et lite knepp kvassere, men da de etter et lite kvarter fikk ballen i mål var det korrekt avvinket for offside.

Ikke alle er like oppdatert på kvinnefotballens finurligheter, og jeg måtte flire litt for meg selv da jeg plutselig hørte en småttis som var plassert oppå den enorme steinen som sannsynligvis har gitt anlegget sitt navn utbryte «Er det bare jenter som spiller?»

Drøyt fem minutter før pause kom «hjemmelaget» i et godt angrep, og da en av deres spillere ble regelrett revet overende inne i feltet viste dommeren ingen nåde. Straffespark! Det sto dermed 1-0 da lagene tok pause.

Som vanlig i treningskamper var det helt umulig å vite hvor mange (om noen) bytter som var gjort i pausen, men jeg mistenker at Lyn hadde styrket seg noe. Etter hvilen var iallfall det lille forspranget de kanskje hadde hatt i første omgang klart større, og tross at selve scoringen kanskje kom noe enkelt da en ball aldri ble ordentlig klarert og endte opp hos ei som fikk fyre avgårde et langskudd, så føltes det ganske fortjent da 1-1 kom like før timen var spilt.

Sørlendingene hadde dog ikke gitt opp, og kom til flere sjanser, blant annet en kjempestor hvor det sang i metallstanga over keepers hode. Ballen endte dog ikke opp bak streken, og når man ikke scorer på sånne sjanser, da blir det tungt.

Med 77 og et halvt minutt på klokka tok så Lyn et frispark fra en posisjon som gjorde at jeg lenge trodde det var et hjørnespark. Ballen ble stussa litt fram og tilbake og aldri klarert, og da endte det som det ofte gjør: Med scoring. 1-2 til toppserielaget.

Denne stillinga sto seg til kampen var over, og jeg kunne lett solbrent tusle tilbake til bilen og sette kursen mot hovedstaden igjen, glad til sinns over endelig å ha kommet i gang med fotballsesongen 2021!

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.