Kråkerøy 2 - Ekholt G19 5-2

Etter en prima restemiddag med påfølgende powernap hoppet jeg i bilen og satte kursen sørover. Jeg har tidligere besøkt det nye kunstgresset til Kråkerøy, men nå var det «gamle» Kråkerøy stadion litt lenger opp i anlegget ved ungdomsskolen på «blomsterøya» som skulle avlegges en visitt. På vei sørover begynte jeg ved Moss å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på da jeg møtte en regnbyge av bibelske proporsjoner, men heldigvis klarnet været etter jeg passerte Råde og nærmet meg Fredrikstad, så paraplyen slapp å tas i bruk i kveld.

Det første som møtte meg ved ankomst stadion var et skilt om at publikum ikke var tillatt på Kråkerøys kamper pga korona. Dette var mildt sagt overraskende, og framsto for meg bare som et tulletiltak for å slippe å drive med registrering av publikum mtp smittesporing. Det var uansett minst 30 frammøtte på kampen, som pga forbudet måtte stå noe lenger unna banen enn vanlig, men god sikt var det uansett fra haugen, og det var også mulig å traske litt rundt banen på litt mer perifere steder.

Ute på banen ble kampen blåst i gang et par minutter før klokka åtte, og det var faktisk gjestene som kom best i gang. Dette gikk derimot raskt over, og da 1-0 kom før åtte minutter var spilt var det en fortjent ledelse. 2-0 kom ti minutter senere, og tross en del risikable inngripener fra Ekholts keeper, så bidro han også sterkt til at hjemmelagets ledelse ikke var større.

Flere scoringer ble det ikke før pause, og etter en kjapp taktikkprat skiftet lagene side og begynte å spille ball igjen. Hjemmelaget dominerte fortsatt banespillet, men ikke like overbevisende som i første omgang. Det var likevel de hvit- og grønnkledde som kom til de største sjansene, før det i det 67. minutt kom en aldri så liten forsvarsblunder som rødtrøyene utnyttet til å redusere til 2-1.

Dette lot dog til å vekke hjemmelaget som i det stoppeklokka mi viste 69:35 hamret inn nok et mål, denne gangen etter et hjørnespark.

4-1 kom drøye fem minutter senere, nok en gang på dødball, da keeper måtte gi en retur etter et frispark, og denne først ble snappet opp av en av hjemmelagets spillere.

Nye fem minutter gikk, og så var det gjestenes tur å score på dødball, og denne gangen ble frisparket hamret rett i mål fra 16-17 meters hold.

Om det var fandenivoldskhet, konsentrasjonsvansker eller noe annet som lå bak målbonanzaen mot slutten vet jeg ikke, men like etter kom også 5-2, og tross at gjestene her absolutt burde fått et frispark i situasjonen der de mistet ballen (Dette var selv hjemmefansen enige i), så var det lite surmuling, ettersom man nok innså at dette ble tap uansett.

Kampen endte 5-2, og jeg satte kursen nordover igjen, med en ikke planlagt pause ved krysset til Skogstrandveien, hvor en gjeng med reflekterende klær drev og saget i asfalten.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.