Dal - Gjerdrum G19 1-8

I nøden spiste fanden fluer, og nød lærer naken kvinne å spinne. Jeg er verken fanden eller en naken kvinne, men breddefotball-nøden førte meg uansett denne søndagen til Dal idrettspark lengst sør i Eidsvoll kommune, hvor det var duket for G19-kamp. Dal har ikke noe seniorlag, så dette var uansett et stadion jeg ikke ville fått groundhoppet på «normal» måte, så det gjorde det på en måte noe mer spiselig for meg å krysse av et nytt stadion (nr 356) med en aldersbestemt kamp.

Ved ankomst ble jeg møtt av kampverter som informerte om smitteverntiltakene, og registrerte navn og telefonnummer i fall det skulle bli behov for smittesporing. Etter å være registrert slapp jeg inn på det flotte stadionområdet og kunne tusle rundt til hovedtribuna og sette meg og sniklytte til praten blant de andre som satt der (Da jeg ankom i hovedsak bortelagsforeldre).

Dommeren ankom stadion ganske presis klokka tre, så etter en kjapp runde steinsakspapir mellom lagkapteinene ble kampen blåst i gang noen minutter forsinket. Det tok ikke mer enn knapt fire og et halvt minutt før første scoring kom, og gjestene tok ledelsen etter litt tvilsomt keeperarbeid.

Etter fire nye minutter fant dog Gjerdrum-keeperen ut at han ikke ville være noe dårligere (eller bedre) enn sin kollega i motsatt ende, og det sto 1-1. Det må her sies at etter dette syntes jeg begge keepere gjorde en svært god jobb, tross at det for hjemmelagets mann ble mange turer i nettet for å hente ut ballen.

Det skulle nemlig vise seg at nå rundt 1-1-scoringen var hjemmelagets beste periode i kampen. Etter 14 minutter og 25 sekunder kom 1-2 etter et flott angrep av gultrøyene, og etter dette så bortelaget seg aldri tilbake.

Hjemmelaget holdt dog mer eller mindre følge spillemessig gjennom 1-3 og fram til 1-4, men da hadde de klart å få en utvisning mot seg, og det så veldig tungt ut å skulle få noe annet enn en øvelse i skadebegrensning ut av kampen.

1-5 kom omlag ti minutter før pause, men litt før pause kom det en plot twist. En av Gjerdrums forsvarsspillere fikk for andre gang gult kort for å rive ned en blåkledd mann på vei forbi ham med ballen, og det var dermed ti mann på hvert av lagene da dommeren blåste for pause og jeg kunne gå og nyte en krone-is.

Tross at oddsene ble noe jevnet ut like før hvilen, så var det bortelaget som fortsatte å dominere ute på kunstgresset under hopptårnet. 1-6 kom etter noen minutters spill, og 1-7 med en kanonkule like før timen var spilt.

De neste tjue minuttene av kampen skjedde det lite å skrive hjem om. Gjestene var veldig fornøyd med sin komfortable ledelse, mens hjemmelaget lot til å ha resignert. Heldigvis kviknet kampen til litt igjen de siste ti minuttene, og vi fikk nok en scoring 8 minutter før full tid, etter at keeper ga retur etter en god redning, og denne ble ekspedert i mål.

Tross mitt håp om 2-8 så vi fikk en symmetrisk kamp med 1-4 i hver omgang, så ble det ikke flere scoringer. Kampen endte dermed 1-8, noe som nok ødela statistikken til jenta på tribunen som før avspark kunne fortelle venninnene at Dal alltid vant når hun var og så på, og at det stygge tapet i forrige kamp kom da hun ikke var tilstede.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.