Romania - Spania 1-2

Første kamp ut i årets «Football in Heaven» var det mange nok vil mene var selve rosinen i pølsa, EM-kvalikkampen mellom Romania og Spania. Etter en busstur fra hotellet som gikk tregere og tregere kom vi til slutt fram til nasjonalarenaen, og ble møtt av TV-kameraer og jublende supportere som trodde vi var spillerbussen.

Bussen parkerte selvsagt på motsatt side av stadion fra der de fleste av oss skulle inn, så vi måtte tråkle oss gjennom en helt vanvittig fanzone før vi kom til inngangen. Her var det relativt strengt sikkerhetskontroll, hadde du for eksempel noen mynter i lomma kunne du bare glemme å få lov å ta dem med inn.

Etter noen etasjer med trapper kunne jeg endelig entre det indre av stadion, og ble møtt av ubehagelig høy musikk. Selve arenaen var ganske fin, og med bratte tribuner med overhengende nivåer som ga en følelse av nærhet også høyt oppe. Vaktene var derimot noe av det mest ubrukelige jeg har vært med på, de hadde null peiling på hvor de ulike seksjonene var, og pekte folk rundt i hytt og vær, med mange opphetede krangler på tribuna som resultat. Jeg sjekket inn i  groundhopper-appen, fikk badge, nasjonalsangen til Spania ble spilt, og så  var det tid for vertskapets nasjonalsang.

Før kampen startet skulle det være ett minutts stillhet for datra til tidligere Spania-trener Luis Enrique. Dette hadde tydeligvis ingen fortalt de rumenske ultrasene som like før fyrte i gang blinkerne sine, og begynte å synge som besatte. Etter en massiv pipekonsert holdt de kjeft litt, før det hele ble avsluttet med applaus.

Avspark ble deretter litt forsinka fordi noen blinkere ble kasta inn på banen, men til slutt kom kampen i gang.

Det var bra trøkk fra hjemmefansen, som tross at deres menn kjempet med ryggen mot veggen gjorde sitt beste for å støtte dem. Lenge så dette også ut til å virke, men etter 28 minutter ble en spanjol klippet ned i sekstenmeterfeltet. Sergio Ramos gjorde ingen feil på den påfølgende straffen, og det sto 0-1.

Om han ikke gjorde feil i straffesparket, så gjorde han noe feil i feiringa etterpå. Det å løpe rett mot motstanderlagets ultras og feire er ikke regnet som smart. Spanias kaptein fikk dermed gult kort, og alle ikke-spanjoler på stadion mot seg. Hver gang han var nær ballen resten av kampen ble han møtt av en voldsom pipekonsert. Selv tror jeg han faktisk nøt dette, og da dommeren blåste for pause plukket han opp ballen og bar den med seg mot garderoben bare for å sikre at pipekonserten skulle vedvare til han hadde forlatt gressmatta.

Hjemmelaget var tidlig ute på banen igjen etter pausen, men det skulle vise seg å være gjestene som var påslått da avspark for andre omgang gikk. Etter ett minutt og tjue sekunder kom 0-2, og et mer passivt og utspilt forsvar enn det rumenerne vartet opp med på denne scoringen har jeg sjelden sett.

Etter dette kom de gule mer med i kampen, sannsynligvis fordi Spania slappet litt av, og etter elleve minutter gjorde Romania sitt første bytte. Andone kom inn, og det tok bare tre minutter før han reduserte med en kanonheading. Hjemmefansen tok helt av, og et par mann stormet tilogmed inn på banen! (Spesielt han andre ble rimelig kontant stoppet)

Resten av kampen forsøkte Romania desperat å utligne, men Spania virket å ha rimelig kontroll. Ti minutter før slutt glapp dog kontrollen. Diego Llorente var i ferd med å bli fraløpt og så ingen annen mulighet enn å klippe ned spilleren som var i ferd med å komme alene med keeper. Dommer var aldri i tvil, og viste det røde kortet. Fellingen skjedde like utenfor sekstenmeteren, men det påfølgende frisparket ble aldri farlig.

Med ti mann på motstanderlaget kom hjemmelaget til flere gode sjanser i sluttminuttene, og spesielt omtrent ett minutt inn i overtiden kom det noen helt enorme sjanser. De klarte dog ikke å få noen scoring ut av disse, og til glede for fans av det norske landslaget endte kampen 1-2 borteseier.

Etter kampen var det som ved nær sagt alle stadioner et grusomt trafikkbilde for å komme seg hjem, men etterhvert var vi tilbake i sentrum og kunne ta kveld.