En drøy halvtime før kampstart ankom jeg stadion, etter å ha tatt bussen tilbake til Daugavgriva og svippet innom en butikk mellom busstoppet og stadioninngangen hvor de solgte paraplyer. Denne avstikkeren skulle vise seg å være et meget smart trekk.
Det hadde regna en god del, så tribuna var klissvåt. Selv hadde jeg vært forutseende nok til å haie med meg litt tørkepapir fra do på pizzasjappa, mens jeg så andre drive med forskjellige andre tiltak for å gjøre setene mulig å sitte på. En fyr prøvde å tørke vekk vannet med paraplyen sin, mens en med fotballforbundjakke og tykk notisbok (dommerveileder, I guess), ofret en bunke med dokumenter han hadde liggende inni notisboka og satt på dem.
Etter innmarsj til flott musikk kom kampen i gang, og noe av det første som skjedde var at en noe animert fyr klarte å hisse på seg vaktene da han løp fram for å sparke tilbake en ball som kom mot ham. Han flyttet seg etter dette vekk fra der vaktene sto, og etter å ha klart å smugrøyke nesten en hel sigarett før det ble oppdaget at han røkte på tribuna forlot han stadion mens han skjelte ut en eller annen pr telefon.
Bare drøyt to minutter senere kom så et angrep fra bortelaget som skar som en varm kniv gjennom smør, og dermed sto det 0-2, etter at hjemmelaget fram til da hadde vært klart best.
Tross dårlig stemning i Alberts-forsvaret klarte man å mobilisere litt, og jammen kom ikke 1-2 på en corner like etter. Tre mål på under 5 minutter gjorde at det gikk an å tenke på andre ting enn regnet, som også føltes å lette litt.
Lettelsen i regnet ble dog kortvarig. Inn mot pause regnet det mer og mer, og vi fikk se noen innkast som bar veldig preg av en såpeglatt ball. Flere scoringer ble det ikke før hvilen, og søkkvåte spillere rømte inn i garderoben mens vi i publikum ikke kunne gjøre annet enn å fortsette å bli våte.Han med fotballforbundsjakken var rutinert nok til å hente en ny bunke papirer å sitte på i pausen, mens jeg selv nok var den eneste som ble sittende på tribuna hele pausen, utelukkende fordi jeg ville unngå at stolsetet ble vått igjen.
Utover i andre omgang prøvde hjemmelaget febrilsk å utligne, men gjestene virket å ha rimelig god kontroll, fram til det var under ti minutter igjen av kampen. I det 84. minutt foretok en av de hvitkledde en totalt hodeløs takling, og fikk rødt kort. Kunne dette være det som gjorde at hjemmelaget fikk noe ut av kampen?
Hjemmelagets press ble absolutt ikke mindre av dette, og i tillegg så ble det sånn at alt som skjedde i motstanders sekstenmeter ble usannsynlig vondt. det ble hylt og det ble brølt, men dommeren lot seg ikke lure, og noen straffespark ble det ikke.Rett før klokka bikket 90 spilte minutter gikk det så som det ofte gjør når et lag jager utligning, det kom en kontring imot. De to som stormet fram gjorde ingen feil, og det sto 1-3. Tross forsøk på å late som om man kunne hente dette inn tror jeg ingen egentlig trodde på det, og kampen endte uten flere scoringer.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar