Røros - Rennebu 2-3

Etter fredagens derby satte jeg kursen over Rondane, gjennom Folldal, og opp den øverste delen av Østerdalen til jeg kom fram til Røros. Her tuslet jeg en tur på kjøpesenteret og traff tilfeldigvis noe kjentfolk fra nabolaget hjemme, før jeg satte kursen mot Øra idrettspark. Det var duket for fjerdedivisjonskamp mellom Røros og Rennebu.

Like før avspark klokka 1400 fikk jeg melding fra @JKokk som kunne informere meg om at den andre kampen jeg hadde tenkt å se i dag, Os/Nansen - Ålen var flyttet fra 1630 til 1430. So much for den planen om å få sett to kamper liksom…

Vel, kampen kom i gang, og det var slett ikke så verst en forsamling med folk som hadde tatt plass på den flotte lille tribuna. Vi fikk herfra se lagne føle hverandre litt på tennene, uten at de helt store sjansene kom. Unggutten Andrew Nordbrekken-Buchanan (halvt skotsk) kom til en ganske god mulighet for hjemmelaget, mens gjestene flere ganger forsøkte å utnytte et litt rufsete organisert Røros-forsvar på defensive dødballer, uten at de klarte å få ballen i mål.

Drøyt 26 minutter skulle det ta før ballen endelig havnet i mål, og da var det hjemmelaget som fikk grunn til å juble. 1-0, og der og da virket det absolutt fortjent. 1-0 sto seg helt til pause, selv om rennbyggene hadde plenty med målsjanser.

I pausen droppa jeg å teste de kokte grillpølsene, men gikk i stedet for ei flaske brus som jeg lot vinden blåse overende så det ble saft i stedet. Jaja. Jeg oppdaget også i pausen at ikke bare hadde Røros @rorosingen i kiosken, det var også @hartvik som dømte kampen. Virkelig en twitterbonanza, dette.

Da andre omgang kom i gang hadde tydeligvis de oransje bestemt seg for at de ville ha poeng med seg hjem, og det gikk bare 78 sekunder fra avspark til ballen lå i mål bak Røros' keeper.

Gjestene fortsatte å presse, men hjemmelaget ble ikke overkjørt på noen måte, og kom stadig til sjanser de også. Likevel, etter 78 minutters spill var det Rennebu som kunne juble, da de ikke bare fikk straffespark, men en av Røros-spillerne også fikk rødt kort. Straffen ble satt i mål, og det sto 1-2.

Med ti mann på banen ble veien til Røros-poeng plutselig veldig lang, men ikke lenger enn at hjemmelagets kaptein, som på 59 kamper har scoret 54 mål, fant ut at han måtte opprettholde statistikken. 2-2 kom etter 83 minutter, og de involverte feiret veldig.

Den som ler sist ler best sies det, og det er kanskje også sånn at den som feirer sist feirer best? Iallfall, minuttet etter utligningen scoret Rennebu igjen, og denne gangen ble det bar overkropp og gult kort. 2-3 sto seg helt til kampen var over selv om Røros prøvde febrilsk å produsere nok en utligning. Alt i alt kanskje en fortjent seier til det beste laget, men det hadde ikke på noen måte vært noe ran dersom ett poeng hadde blitt igjen i bergstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.