Strømsgodset - Tromsø 2-1

Huff og huff.

Søndagen starta med et brak, da tordenet skralla rundt blokka mi på Haugen, og det viste seg etterhvert at dette nok var et dårlig tegn.

Møtte opp på Tordenskiold rundt halv tre og tok etterhvert buss til Drammen for å se om «gutan» hadde klart å beholde (og forsterke) det gode momentumet de hadde før landslagspausen, og under oppvarminga lot vi spillerne få høre at vi var der for å støtte dem.

De første tjue minuttene av kampen tyda ikke på at energien fra før pausen var beholdt
. Alt etter fire minutter scora Strømsgodset, og TIL ble regelrett rundspilt det neste kvarteret. Heldigvis klarte de så smått å komme inn i kampen, og siste halvdel av første omgang var ganske jevnspilt, med flere sjanser til begge lag.

Da andre omgang kom var vi forsiktige optimister på bortetribuna, men neida, etter 67 minutter skjedde det en liten glipp i forsvaret hos TIL som gjorde at Vilsvik fikk sette inn 2-0. Etter dette ble Godset enda farligere, da det var tydelig at de ikke lenger var redde for å gjøre noe som kunne skape baklengsmål.

De siste ti minuttene av kampen trøkka så TIL voldsomt på, og like før full tid reduserte Mikael Norø Ingebrigtsen. Var det håp for poeng likevel?

På overtid fikk så TIL et frispark som tok veldig lang tid å rigge til, og dommeren blåste så av umiddelbart etter at det var tatt. Dette må jeg si var en LATTERLIG avgjørelse. Hva i alle dager er vitsen med å ha tilleggstid dersom man ikke skal legge til for stopp i spillet i tilleggstida?

Et veldig veldig surt tap, som bare kan rettferdiggjøres gjennom det elendige spillet TIL viste første 20 minuttene.