Har jo rent glemt å oppsummere fotballhelga, så da passer det jo fint å gjøre det nå, og starte med en stor gratulasjon til Sverige og deres keeper Patrik Carlgren som jo er nesten like rå på straffer som Arnstein Espervik!
Så til selve oppsummeringa. Søndag klarte Tromsø IL å hale i land en sliteseier over FKH hjemme på Alfheim, noe som holdt på å ta knekken på nervene mine.
Mandag leda Stålkameratene 2-0 til pause borte mot B-laget til Glimt, men det holdt dessverre ikke inn, og bare ett poeng ble med hjem over fjellet og inn i fotballferien i tredjedivisjon.
I strålende solskinn tok jeg turen rett fra Oslo Pride til Rommensletta for å se et oppgjør jeg faktisk så i fjor også. Den gangen endte det med 2-2 og ett poeng til hvert lag, dagens oppgjør skulle bli et ganske annet.
Det første som skjedde var noe veldig spesielt: Assistentdommeren tok bilde av reservebenken til bortelaget! Deretter kom de etterhvert så vanlige ring-peptalkene før avspark, og når disse var tilbakelagt ble avspark tatt, og det ble tidlig klart at det var hjemmelaget Oslo City som var dagens beste lag.
Selv om hjemmelaget var best, så var de lenge tilsynelatende ute av stand til å score. Gang på gang gjorde vingene godeprestasjoner som ble avsluttet med flotte innlegg, men nesten like ofte endte det hele med at de midt foran aldri fikk avsluttet, og endte med å spille ut på siden igjen.
Siden det var varmt ble det etter halvspilt førsteomgang tatt en kort vannpause før spillet fortsatte (For øvrig morsomt å se hvor bekymret assistentdommeren var for at noen skulle benytte anledningen i kaoset rundt vannflaskene til å gjennomføre et ureglementert snikbytte). Etter denne pausen kvikna begge lag til, men det tok fortsatt over ti minutter før hjemmelaget til slutt fikk hull på byllen. Et innlegg fra Oslo Citys høyrekant strøk forbi en spiss og ble dømt til corner, noe Oldenborg-spillerne var mildt sagt forundret over. Jeg er tilbøyelig til å være litt enig med dem.
Oslo City tok en kort corner, klarte å spille seg inn, ballen gikk himmelhøyt, og Oldenborgs keeper roper at han tar den. Når den kommer ned bokser han den i stedet for å ta den, men han feilberegner skruen ballen har, og den spinner bakover i en fin bue og rett i eget mål. 1-0, etter en periode hvor Oldenborg hadde vært mer med i spillet føltes kanskje urettferdig der og da, men omgangen sett under ett var det velfortjent. Like før pause hadde så OCFC et mønsterangrep som endte med et flott skudd fra ca 16 meter og rett i mål. 2-0 ble dermed pauseresultatet.
I andre omgang gjorde jeg et nødvendig grep og flyttet meg over til skyggesiden av banen, da jeg var i ferd med å bli litt i overkant rosa på toppen. Rommensletta hadde for øvrig vært et av Oslos aller fineste stadioner hadde man fått montert noen benker i gressbakken på ene sida, og flytta reservebenkene over til andre sida så de ikke skjerma for utsikten.
I andre omgang dominerte hjemmelaget kampen enda mer, og 3-0 kommer tidlig. Venstreback Lars Stormo slakter høylytt egen forsvarsfirers innsats etter målet. Ikke lenge etter kommer Oslo Citys nr 10, Amir Sharif, på et flott soloraid som nesten hadde fortjent å ende med et mål, men denne gangen gjør Oldenborg-keeperen ingen feil, og redder på en fremragende måte.
Et lite kvarter ut i omgangen kommer hjemmelaget to mot én på en kontring, og da blir det for tøft for keeperen, og denne gangen får Sharif målet sitt. 4-0. For øvrig morsomt å se spillere med oppbrettete shorts pga varmen. Hva med heller å gå tilbake til korte shorts som i «gamle dager»?
Totalt var det nok ca 50 stk som så hele eller deler av kampen. Oslo City dominerte som sagt hele kampen, ikke bare fordi de var gode, men også fordi det var noe veldig tafatt over Oldenborg. De første 40 minuttene av andre omgang tror jeg samtlige innlegg de prøvde å legge gikk rett til keeper, og når også frisparkene og cornerne ender opp som keepermat, da blir det ikke mål.
Mål ble det derimot andre veien, og bare sekunder før sluttfløyta går fastsetter en av Oslo Citys spillere sluttresultatet til 5-0, et resultat Oldenborg som sliter like over streken i 3. divisjon avdeling 2 nok fint kunne klart seg uten å ta med inn i fotballferien.
Fotballoppdateringene blir litt annerledes lagt opp nå når det ikke er så mange kamper å oppsummere, så nå kommer oppsummering av begge kampene forrige uke, selv om det er mange dager siden den første.
Tirsdag møtte Stålkameratene den tredje på rad av sine tre rivaler fra Helgeland, og jaggu endte ikke også denne kampen med seier! Fantastisk bra!
Søndagen starta med et brak, da tordenet skralla rundt blokka mi på Haugen, og det viste seg etterhvert at dette nok var et dårlig tegn.
Møtte opp på Tordenskiold rundt halv tre og tok etterhvert buss til Drammen for å se om «gutan» hadde klart å beholde (og forsterke) det gode momentumet de hadde før landslagspausen, og under oppvarminga lot vi spillerne få høre at vi var der for å støtte dem.
De første tjue minuttene av kampen tyda ikke på at energien fra før pausen var beholdt
. Alt etter fire minutter scora Strømsgodset, og TIL ble regelrett rundspilt det neste kvarteret. Heldigvis klarte de så smått å komme inn i kampen, og siste halvdel av første omgang var ganske jevnspilt, med flere sjanser til begge lag.
Da andre omgang kom var vi forsiktige optimister på bortetribuna, men neida, etter 67 minutter skjedde det en liten glipp i forsvaret hos TIL som gjorde at Vilsvik fikk sette inn 2-0. Etter dette ble Godset enda farligere, da det var tydelig at de ikke lenger var redde for å gjøre noe som kunne skape baklengsmål.
De siste ti minuttene av kampen trøkka så TIL voldsomt på, og like før full tid reduserte Mikael Norø Ingebrigtsen. Var det håp for poeng likevel?
På overtid fikk så TIL et frispark som tok veldig lang tid å rigge til, og dommeren blåste så av umiddelbart etter at det var tatt. Dette må jeg si var en LATTERLIG avgjørelse. Hva i alle dager er vitsen med å ha tilleggstid dersom man ikke skal legge til for stopp i spillet i tilleggstida?
Et veldig veldig surt tap, som bare kan rettferdiggjøres gjennom det elendige spillet TIL viste første 20 minuttene.
Fint vær, mandagskveld og ikkeno på agendaen. Det betyr veldig ofte andrelagskamp et eller annet sted. I kveld var det Marikollen i Rælingen som fikk meg og et andrelag på besøk, og til 75 kroner fikk jeg både en is og inngang til kampen!
Alt etter 13 minutter tok hjemmelaget, noe mot spillets gang ledelsen, og denne ledelsen kunne de fort ha økt både en og to ganger før det ble pause. Vil spesielt nevne en situasjon like før dommeren blåste av omgangen hvor en av spillerne på Rælingen får kanontreff på litt over 30 meter, men skuddet går ca 1 cm for høyt, treffer tverrliggeren og spretter ned rett foran mål hvor Strømmen-forsvaret får klarert.
Pausen starta med at Rælingen-kaptein Adrian A. Tjernsli løper bort til tribuna og gir kjæresten et kyss og bestemora en klem før han jogger mot garderoben. Garderoben var for øvrig så langt unna banen at Strømmens trenerteam valgte å holde spillerne på banen og ta pausepraten ved midtsirkelen i stedet for å kaste bort tid på å flytte seg til og fra garderobeanlegget. Ellers kan det nevnes at til tross for glissent oppmøte på tribunene ble det også her kø i «bua» i pausen.
I andre omgang virka det som om Rælingen hadde brent av litt for mye krutt i første omgang, mens Strømmens rekrutter helt klart hadde bestemt seg for at de ikke skulle reise hjem uten poeng. Alt etter fire minutter kom utligningen, og plutselig slår ketsjupeffekten til også på Marikollen.
1-2 kommer etter 52 minutter, og 1-3 bare minuttet etter. Det blir så et lite opphold i spillet pga en hodeskade på en Strømmen-spiller som ender med at han følges til garderoben med en ispose i bakhodet. 1-4 og 1-5 kommer så etter raske overganger, før Rælingen reduserer på det som vel må sies å være en aldri så liten keepertabbe fra Strømmen Bs lite involverte keeper.
På overtid inntreffer en merkelig situasjon da assistentdommer vinker for offside, dommer viser fordelstegn, og Strømmen scorer. Sluttresultatet blir dermed 2-6, noe som nok alt i alt var et ganske rettferdig resultat for denne kampen.
Enda det i første omgang var bare ett mål var dette den klart mest spennende omgangen, siden det i andre omgang ble så stor Strømmen-dominans. Jevnt over syns jeg kanskje Rælingens største problemer i denne kampen var to ting: a) De kommuniserte for lite. Det var flere situasjoner hvor fire mann løp etter samme ball, med det resultat at ingen av dem fikk tak i den. b) De ville gjøre ting for vanskelig. Det var flere situasjoner hvor spillerne hadde relativt enkle alternativer, men gikk for altfor vanskelige løsninger.
Dette videoklippet viser hvordan det altfor ofte endte når Rælingen prøvde å bygge opp et angrep:
Kan ellers nevne at Marikollen kanskje har mindre vind enn Grorud, men til gjengjeld går sola tidligere ned der, og da ble det minst like kaldt. Var også moro å se at en blåmeis hadde flyttet inn i sikringsboksen for flomlysene, og at den var fotballinteressert nok til å skjønne at det bare var trygt å fly over banen når ballen var ute av spill.
Er på korpstur i Honningsvåg, og gleden var stor da jeg fant ut at ikke bare hadde Honningsvåg Turn- & Idrettsforening hjemmekamp den helga, jeg hadde attpåtil anledning til å se den!
Totalt hadde 222 personer møtt opp for å se hjemmelaget, som kjemper i toppen av fjerdedivisjon i Finnmark, ta mot IL Nordlys fra Karasjok (som kjemper i bunn av samme divisjon).
Første omgang startet egentlig ganske som forventet, med et Nordlys-lag som var fullt klar over at det var de andre som var favorittene, og derfor prøvde å ligge veldig lavt og demme opp for angrepsbølgene fra hjemmelaget.
Dette fungerte i ca 20 minutter, men da fikk endelig «Turn» hull på byllen, og gikk opp til 1-0 ved Bjarte Klemo. Dette medførte ingen endringer i Nordlys' taktikk, de fortsatte å ligge lavt og prøve å hindre et stygt resultat. 1-0 ble derfor også pauseresultatet. I pausen dukka også sola såvidt fram.
Når andre omgang starter er Nordlys mer med enn de var i første, men uten at de i løpet av hele omgangen lykkes i å skape mer enn én halvsjanse. Ca halvveis uti omgangen gjør Honningsvåg-treneren en lang rekke bytter (I fjerdedivisjon har man fritt antall bytter), og de nyankomne på banen har helt klart også lyst å være med og prege kampen.
Etter knappe halvtimen scorer Odd Bjørnar Nilsen sitt første for dagen, og nå begynner det å rakne for Nordlys. Nilsen setter ett til drøye ti minutter senere, før han fullfører hattricket med et straffespark like etterpå.
Like etterpå stoppes en angripende HT&IF-spiller på sekstenmetersstreken. Dommer dømmer frispark, men går så ut og diskuterer med assistentdommer i flere minutter før han kommer tilbake og står ved beslutningen sin.
Honningsvågs nr 5, Mads Granaas må ha sett på Maren Mjelde i Fotball-VM, han bestemmer seg iallfall for å prøve å dytte frisparket rett i mål, og jammen lykkes han ikke også!
Til slutt settes et presist slått hjørnespark fra panna til Granaas og i mål, og kampen ender 6-0 til hjemmelaget.
Morsom kamp å se som nøytral, og Honningsvåg stadion har uten tvil en av Norges fineste utsikter fra tribuna! Hvor ellers kan turistene se kamp fra Hurtigruta når den seiler forbi?
Siden det ikke er fotball til helga kan jeg oppsummere fotballen alt nå grin fjes
Stålkameratene tok turen gjennom fjellet i sør og slo Mosjøen 3-1 borte, mens Gimnàstic de Tarragona gikk på et 3-0-tap borte mot Real Oviedo og dermed ikke ble «divisjonsmester» for Segunda B.
WL er greit nok når man tenker på at tapet var i en kamp uten annen betydning enn heder og ære.
Gleder meg til å følge Nàstic i Segunda A (Liga Adelante) neste sesong, ettersom de nå er ferdige med sesongen, og så vidt jeg kan se er det kun mine to norske lag som nå har noe å oppsummere før i august når Serie A, Bundesliga, Premier League og Liga Adelante sparkes i gang igjen.
Øst mot vest hadde Grorud markedsført denne andredivisjonskampen som på forhånd, og samtidig som spillerne fra hjemmelaget i øst og bortelaget Ullern i vest entret banen parkerte jeg og småjogget mot tribuna på vindfulle Grorud kunstgressbane.
Ganske folksomt på tribuna, og også en liten kontingent med bortesupportere var til stede, så alt lå til rette for fotballfest i dalen.
Første omgang klarte ingen av lagene å virkelig etablere et grep om det hele, men det var hjemmelaget som etter en strålende soloprestasjon av Akinsola Akinyemi ledet 1-0 da lagene gikk til pause.
Da andre omgang startet gikk Ullern knallhardt ut, og ettersom nevnte Akinyemi attpåtil måtte ut med skade etter bare et par minutter mistenkte jeg at det kanskje kunne bli tøft for østkantgutta å holde på ledelsen. Så feil kan man ta!
I løpet av 5 magiske minutter knappe kvarteret ut i omgangen kom først 2-0, deretter 3-0 og så 4-0. En slik kalddusj ville kanskje fått mange lag til å gi opp, men Ullern skal ha all ære for å fortsette å prøve helt til kampen var ferdig. På overtid klarte Grorud å få scoret enda et mål, og sluttresultatet ble deretter 5-0. Alle målene var gode prestasjoner, men jeg vil spesielt nevne 2-0, som kom etter et angrep Guardiola-Barçelona ville vært stolte av å prestere. Tiki-taka!
Ap-politiker Jan Bøhler var også på kamp
Da jeg trodde jeg skulle springe i bilen og komme meg hjem for å få varmen i meg ble jeg bedt av speaker om å komme dit han sto, og det viste seg at jeg hadde vunnet abonnement på Akers Avis/Groruddalen etter å ha stemt på facebook på dagens hjemmespiller.
Kampens morsomste situasjon inntraff for øvrig ca halvveis i andre omgang, da en av Ullern-spillerne klarte å sparke ballen inn i dommeren tre-fire ganger på rad på kloss hold, uten at han klarte å komme seg forbi ham. Dribletrening på mandag?
Har jo bedyra at jeg skal skrive her om kamper jeg ser, så da må jeg vel følge det opp.
Skulle til Verdal på en konferanse mandag-onsdag, så da kampen mot RBK ble lagt til søndag kveld var det aldri tvil om at jeg skulle på kamp.
Før kampen tok jeg en svipptur på Three Lions Pub i Trondheim sentrum hvor jeg blant annet fikk bivåne denne fantastiske opptredenen på scena:
Etter en kort busstur ankom jeg Lerkendal, og tok plass aller forrest på bortesupporterfeltet på tribuna (Noe jeg ikke kom til å angre på).
Første omgang forløp ganske hendelsesløst, men jeg følte at supporterne (Som var en fin blanding av Isberget, Forza Tromsø og andre) klarte å holde
et ganske bra trøkk fra vårt lille hjørne. Dette trøkket ble også besvart av spillerne ute på banen, som kom til flere gode sjanser, og ut fra tabellsituasjonen før kampen var vi jo alle forberedt på at dette fort kunne bli et stortap for vårt kjære TIL.
Ganske tidlig i andre omgang skjedde så det vi alle hadde frykta: Rosenborg scora først!
Desperasjonen spredte seg raskt, men vi fortsatte heiinga fra tribunen, og etter drøye ti minutter skjedde underet: Magnus Andersen klarte å utligne! Det sto 1-1 og vi hadde igjen ett poeng i lomma mot serielederen.
Resten av kampen er historie: Pål Vestly Heigre herja i mål, og til tross for et _vanvittig_ RBK-trøkk siste ti minuttene ble kampen blåst av med ett poeng til hvert av lagene. Kjernen og de øvrige i hjemmepublikum forsvant fort fra Lerkendal, mens vi som heiet på TIL ble stående og juble for vårt ene poeng ganske lenge.
Etter hvert kom vinneren av Banens Beste-prisen, nevnte
keeper Heigre bort til oss sammen med Davy Wathne og et TV-kamera. Heigre kastet en signert TIL-trøye (Jeg TROR jeg med litt twitterhjelp har klart å tyde kråketærne i signaturene til å være Mikael Norø Ingebrigtsen, Magnus Andersen og Simen Wangberg). Undertegnede sto på dette tidspunkt halvveis klatret opp i gjerdet mot banen og jublet, og klarte dermed relativt enkelt å snappe til seg denne trøya, og fikk også litt over middels god TV-eksponering hos TV2. Sånn kan det gå.
Til tross for null stemme påfølgende uke: Definitivt en Trondheimstur jeg ikke angrer på!
Fort gjort å oppsummere fotballhelga denne gangen, selv om den tyvstarta alt onsdag.
Tyvstarten besto i at Stålkameratene konsoliderte sin status som Byens Beste Lag™ ved å vinne byderbyet hjemme i Stålhallen 2-1. Deilig, enkelt og greit.
Fredag starta så selve fotballhelga med at Tromsø IL viste tegn til endelig å ha kommet på rett spor igjen og slå Molde hjemme på Alfheim, kanskje drakta keeper Heigre kasta til meg etter kampen på Lerkendal viser seg å være ei lykketrøye?
Lørdag ble ukas nest viktigste kamp spilt, dette endte dessverre med tap for Juventus.
Til slutt ble ukas minst viktige kamp spilt på Nou Estadi i Tarragona. Opprykksklare Gimnàstic de Tarragona tok imot det andre opprykksklare laget, Real Oviedo, til sluttspillsfinale for Segunda B. Dette var første av to kamper (Som alt annet i Segunda B er ting litt kaotiske, så jeg vet ikke helt når returen er), og Nàstic vant 2-1. Det man spiller om her er bare heder og ære, så jeg tror egentlig begge lag har en litt avslappet inngang til dette.
WWLW er fint, selv om jeg selvsagt _VELDIG_ gjerne skulle hatt seier også i CL-finalen.
Nå kan jeg bare nyte søndagsettermiddagen uten noen som helst bekymringer smile fjes
