Stabæk 2 - Grorud (1-3)

I mangel av andre nye stadioner i Groundhopper-appen tok jeg denne tirsdagskvelden turen vestover til Bærum for å se Stabæks nest beste ta imot mine naboer fra Grorud i den såkalte PostNord-ligaen.

Ved ankomst kjøpte jeg en kjølende is, før jeg fant en plass langs gjerdet rundt banen hvor det så ut som om det ville være bra å se kampen, og ikke minst fotografere litt. Virkelig synd at man ikke har fått til noe som lignet på en tribune her i stedet for bare en vei.

Rett før kampstart dukket Aalesund-trener Lars Bohinen opp, noe som ikke var så rart ettersom jeg oppdaget at sønnen hans skulle spille kampen. Også tidligere fotballpresident og UEFA-visepresident Per Ravn Omdal hadde tatt turen til kunstgressbanen rett ved enden av gressbanen hvor jeg har vært flere ganger som bortesupporter. (Senere så jeg også VGs Jamel Rake, så det var et kjendistungt publikum)

Jeg stussa litt over at en så stor klubb som Stabæk ikke hadde speakertjeneste på plass for andrelaget i andredivisjon før kampen starta, men tenkte at «Jaja, de kan vel ikke ha kontroll på alt de heller», noe som skulle vise seg å være mer riktig enn jeg ante.

Da kampen kom i gang var det ingen tvil om hvilket lag som var nyopprykket fra tredjedivisjon og hvilket lag som hadde lang erfaring med å kjempe i toppen av andredivisjon. Grorud var rett og slett et hakk kvassere enn hjemmelaget, og det tok ikke mer enn 6 minutter før det sto 0-1 på scoringstavla.

Grorud hadde deretter flere store muligheter, mens hjemmelaget nå og da yppet seg litt, men flere mål før drikkepausen som var lagt inn etter halvspilt omgang ble det ikke. Etter en drøy halvtime kom det derimot plutselig lyd fra høytalerne rundt banen, og vi fikk høre en småstresset speaker annonsere at det nå var satt ny klubbrekord i tekniske problemer, men at dette nå var løst!

Kampen var preget av steintøffe dueller, og Stabæk-spillerne kriget seg mer og mer inn i kampen. Dette medførte at det florerte med Grorud-spillere som lå nede, og gjestenes fysioterapeut var nok ikke den på Nadderud som løp minst denne kvelden!

Rett før pause hadde hjemmelaget en stor mulighet som ble avverget på noe ureglementert vis.  Han som hadde ballen ble regelrett røska overende, noe de gule skal prise seg lykkelig at dommeren ikke så.

Etter pause ble spillet noe jevnere, muligens fordi Grorud ikke gadd å prøve så hardt lenger, men likevel var det gjestene fra øst som etter halvspilt andreomgang på ny fikk uttelling, denne gang etter et frispark.

Ikke lenge etter fikk Grorud en scoring annullert, denne gangen for en offside som jeg fra min relativt godt plasserte posisjon ikke er overbevist om at var riktig. Hjemmelaget hadde fortsatt ikke gitt opp, men da de fem minutter før full tid brant en megasjanse, og like etterpå fikk 0-3 i sekken, da så det stygt ut!

Ett minutt før full tid fikk så Grorud nok en offsideavgjørelse mot seg, men denne gangen var vi som sto godt plassert ikke i tvil om at assistentdommeren gjorde rett. Etter et par minutters overtid klarte så Stabæk å få en scoring som i stedet for starten på en opphenting bare ble et trøstemål, og umiddelbart etterpå blåste dommeren av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 26.5.18

Flere av de europeiske ligaene er avsluttet, så det begynner å bli lite igjen å oppsummere, men jeg får henge med til det bare er to igjen, iallfall.

Helgas første kamp var lørdag ettermiddag, da Stålkameratene nok en gang bedrev sjansesløseri og i tillegg haltet stygt bakover, noe som ga et svært surt hjemmetap!

De neste kampene var søndag kveld, da Tromsø først gikk på et minst like surt bortetap i Haugeusund, før Nàstic tok tre utrolig viktige poeng borte mot opprykksklare Huesca.

LLW er ikke mye å juble for, men takket være seieren blir kommende lørdagskveld utrolig spennende, når denne sesongens Segunda Division skal avsluttes!

Eidsvold Turn - Gjelleråsen 3-0

I strålende solskinn ignorerte jeg glatt resultatet fra dagens twitteravstemming og tok turen oppover Romerike til Eidsvoll og Myhrer stadion for å se tredjedivisjonskamp. Sist jeg besøkte bygda var Myhrer under oppussing, så jeg måtte nøye meg med reservearenaen over elva, men nå var alt klart for et besøk på lagets hovedbane.

Jeg kom fram i god tid, og fant et flott anlegg med en nesten flunke ny kunstgressmatte. Her var også en tribune som ikke var helt ferdigmontert, men nok til at den kunne tas i bruk, og lykke: Her satt publikum med ryggen mot sola! På taket av ei lita bu ved siden av tribuna sto Romerikes Blads utskremte videoteam, hvor kameramannen virka svært fornøyd med å få låne litt solfaktor 30 av meg.

Tribuna ble raskt fylt opp, og jeg kom i prat med et hyggelig eldre par fra Tønsberg som var store Turn-fans og hadde tatt turen oppover med campingvogna for å se kampen, samt flere andre trivelige folk. Også Lokalfotballen-Espen hadde tatt turen oppover for å se om Gjelleråsen kunne beseire Eidsvold Turns store favorittstempel.

Speakertjenesten på Myhrer var stort sett god, men selv hjemmesupporterne reagerte da han slengte på en «og husk, you'll never walk alone» etter å ha presentert spillerne ved avspark. Han nevnte ikke kveldens finalekamp siden, så kritikken må ha gått inn på ham.

I første omgang var det svært lite som tydet på at det skulle kunne komme noe overraskelsesresultat i kampen. De blåkledde var best i alle spillets faser, og når Gjelleråsen innimellom fikk en kontringsmulighet gikk det for tregt og ble brukt for mange trekk, slik at hjemmelagets forsvarsspillere fikk organisert seg og stoppet dem. Etter halvspilt omgang ble en av de grønnkledde liggende nede med skade, noe spillerne utnyttet til å få i seg litt vann, noe som var sårt tiltrengt i varmen.

Etter ca 35 minutter fikk Eidsvold Turn  endelig hull på byllen, og 1-0 sto seg helt til pause. I pausen hadde jeg vårens siste prat med Schau og Aune hos NRK radio.

Etter pause kom Gjelleråsen mer med i spillet, og det så ut til å være håp om en riktig underholdende omgang, men da hjemmelaget etter drøyt ti minutter gjorde et bytte, og innbytter Teigland bare et par minutter etter det igjen satte inn 2-0 var kampen i praksis avgjort.

3-0 kom på straffespark, før Gjelleråsen trodde de hadde fått trøstemålet sitt, men dette ble avblåst for offside. Etter å ha sett denne situasjonen flere ganger må jeg innrømme at jeg er litt i tvil om dette var riktig å gjøre.

Kampen ebbet dermed ut med 3-0, og jeg fikk forklaringen på hvorfor soundtracket før kamp og i pausen besto av Postgirobygget og Vazelina Bilopphøggers. Disse skal spille konsert på Eidsvoll i juni, og speaker oppfordret alle til å kjøpe billetter.

Heiv meg i bilen og kjørte en kronglete sightseeing-rute (Eidsvoll-Råholt-Dal-Nordkisa-Gardermoen-Sand-Holter-Ask-Skedsmokorset) tilbake til Oslo, og fikk underveis høre på radioen at Vålerenga vant derbyet mot Lillestrøm (Vinnermålet kom nøyaktig i det jeg krysset kommunegrensa til Skedsmo) i Eliteserien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Nesodden - Fremad Famagusta 5-1

I stedet for entrecôte til middag på hotellet jeg var på kurs på, tok jeg onsdagskvelden turen ut til Nesodden for endelig å få komplettert den siste av de tre fjerdedivisjonsavdelingene i Oslo.

Nesodden skulle spille sin første kamp for sesongen på gressbanen sin, så det var med stor spenning jeg kjørte utover de svingete og bakkete veiene til Berger stadion. (Å kjøre utover Nesodden er nesten som å være hjemme for oss fra Nord-Norge!)

Vel framme på stadion var det en prøvelse å finne parkering, da det også pågikk noe barneturnering på kunstgressbanen samtidig, men med litt kreativitet lot det seg gjøre å få plassert bilen uten at den sto i veien for så veldig mange andre. Etter å ha betalt inngangsbillett tok jeg en tur i kiosken, som lå litt unna banen inne på det fantastiske området Nesodden IF har til rådighet på Berger. Her ble det en god vaffel og en forferdelig is, som jeg tok med meg tilbake til stadion.

Etter å ha vært på til nå 11 kamper i mai tok jeg meg i å undres på om det fins en policy som gjør at når man har tribuner på stadion, så _skal_ disse plasseres sånn at man får lav kveldssol rett imot som publikum, så jeg tok ganske kjapt turen rundt banen og opp til en liten bakketopp bak det ene hjørneflagget hvor det var ganske god utsikt, men litt dårlig vinkel.

Jeg fikk herfra se en ganske jevnspilt førsteomgang, hvor det nok var hjemmelaget som hadde et lite overtak, men uten at de klarte å omsette dette i virkelig farlige sjanser.

Det var ikke før like før pause jeg plutselig oppdaget at jeg faktisk så kamp med Norges sannsynligvis mest kjente fotballspiller involvert. Ute på ene siden viste det seg at Fremad Famagusta hadde selveste sjakk-verdensmester Magnus Carlsen på banen!

Da bortelaget fikk straffespark etter en superklønete hands var det antydninger til taktfast roping om at nevnte Carlsen skulle ta den, men det var i stedet lagets nr 86 (som ikke står nevnt på fotball.no, så jeg aner ikke hva han heter) som enkelt satte ballen inn bak hjemmelagets keeper som ellers ikke hadde stort å gjøre i kveld. 0-1 sto seg til pause.

Etter pause tok jeg på nytt turen rundt banen for å slippe unna den grusomme motsola på tribuna, og fikk etter drøyt ti minutter se hjemmelaget utligne på frispark fra 18 meters hold.

Etter dette handlet det meste om Nesodden. Etter halvspilt omgang hadde de snudd fra 0-1 til 2-1, og etter sjakkmesteren ble byttet ut kom også 3-1, 4-1 og til slutt 5-1 i rask rekkefølge. Jeg hadde da måttet bytte over til solsiden igjen, fordi store mengder mygg gjorde det ulevelig i skyggeland på motsatt side.

Speaker på Viking stadion fikk forrige uke kritikk for sin opptreden da laget ledet 5-2 over Sandnes-Ulf. Om speaker på Berger hadde fått med seg dette vites ikke, men han kom iallfall med den legendariske uttalelsen «Hvor mange fingre har jeg? Hvor mange mål har Nesodden? Øh, jeg mener selvsagt hvor mange fingre har jeg på én hånd, jeg har jo ti tilsammen…» til stor forlystelse for det omlag 40 personer store publikummet.

Etter en kjapp prat med lokalavisas utsendte tok jeg fatt på veien tilbake til hotellet, og etter diverse omveier grunnet hamburgere og veiarbeid og gud vet hva kom jeg trygt tilbake og kunne ta kveld og forberede meg på en ny kursdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kolbotn - Rommen 0-0

Etter en liten avstemning på Twitter tok jeg tirsdagsturen til Sofiemyr ved Kolbotn, hvor det skulle være toppoppgjør i 4. divisjon Oslo avd. 3. Begge lag hadde før kveldens kamp 6 seire og 1 uavgjort, og sto altså med 19 poeng hver øverst på tabellen.

Etter ankomst måtte jeg slukøret konstatere at det ikke lot til å være noe toalett for publikum ved banen, og jeg innså at dette dermed kunne bli en prøvelse for meg etter en massiv fiskemiddag tidligere på ettermiddagen. Stadion fremsto for øvrig velholdt, og det var et yrende liv både på kunstgressbanen og de mange gressfeltene like i nærheten (Men grusbanen var ubrukt!). Jeg fikk også høre at det var planlagt en liten tribune ved kunstgressbanen, som var ny som matcharena for laget, som tidligere hadde spilt kampene sine på gressbanen på hovedstadionet litt lenger bort i gata. (Hvor Kolbotns kvinnelag normalt spiller sine kamper)

Det ble etter avspark raskt klart at begge lag var gira på å få en liten luke til den andre, men i første omgang ble det ingen virkelig store sjanser. Begge lag hadde flere spillere som holdt et godt nivå, og omgangen ble i stor grad brukt til å føle hverandre litt på tennene.

Litt før omgangen var halvspilt følte en av groruddølene litt mer enn på tennene til en av motstanderne, og da han bare fikk gult kort kokte det over for hjemmelagets trener, som ropte rett ut til dommeren at han mente han var feig som ikke ga rødt. Dette førte til en alvorsprat mellom de to, før treneren fikk fortsette å være på benken, men jeg er ikke i tvil om at han var rimelig nært å bli sendt vekk.

Litt over en halvtime ut i kampen bet jeg meg merke i noe litt snodig, en av spillerne hos Rommen begynte å forklare en av medspillerne som tydeligvis ikke hadde vært på trening dagen før noe laget hadde snakket om da. Jeg er ingen ekspert på fotball, men mistenker at det kanskje hadde vært en god idé å briefe spilleren på disse tingene _før_ kampen og ikke langt uti?

Etter pause fikk de 30-40 tilskuerne se lagene fortsette å være ganske jevne, før det plutselig skjedde merkelige ting knappe 20 minutter ut i omgangen. En av Rommens spillere driblet seg framover i feltet, og ble felt i det han spilte ballen fra seg. Linjedommeren var oppe med flagget, og alle trodde det var en offside han vinket for. Forundringen var derfor stor da dommeren løp ut til assistenten og vekslet noen ord med ham, før han kom tilbake og pekte på straffemerket! «Jaja», tenkte folk, «da var det kanskje straffe», men så skjedde det virkelig hårreisende: Linjedommeren kom joggende inn mot dommeren, vekslet noen ord til med ham, og så trakk dommeren opp det røde kortet og viste ut hjemmelagets gode forsvarsspiller Malmo som var den som hadde felt han som var på vei forover. Etter lørdagens fokus i FA-cupfinalen på regelendringen i 2016 som skulle forhindre dobbelstraff med utvisning i tillegg til straffespark framsto dette som svært merkelig, og jeg så også at dommerobservatøren noterte flittig på notatarket sitt. Jeg skulle likt å være flue på veggen i evalueringsmøtet etter kampen!

Det påfølgende straffesparket vil nok han som tok det helst glemme så fort som mulig, men det får han ikke, for jeg fikk nemlig filmet det.

Resten av kampen ble Kolbotn som nå var redusert til ti mann naturlig nok noe mer defensive, men likevel kom Rommen til et par svært gode sjanser. Like etter utvisningen hadde de ballen i mål, men dette ble avvinket for offside, og et lite kvarter før slutt hadde Rommen en helt vanvittig sjansebonanza, hvor ballen så ut til å være i mål minst tre ganger for meg som sto ved midtstreken på banen, men uten at den havnet på andre sida av streken.

Etter flere minutters tilleggstid ebbet kampen ut med 0-0, og kveldens store vinner var dermed Vestli, som nå bare er 1 poeng bak de to rivalene på tabelltoppen. Flere av hjemmelagets spillere ga dommeren noen svært direkte tilbakemeldinger om hva de syntes om innsatsen hans, mens jeg satte kursen mot nærmeste bensinstasjon for å få unna det jeg ikke kunne få unna underveis (ref. 2. avsnitt i denne teksten). Turen gikk deretter hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 21.5.18

En laaaang fotballhelg skal oppsummeres, med høye topper og dype daler.

Først ut var den tradisjonelle sekstendemai-runden i Eliteserien, hvor TIL nok en gang viste hvem som er storebror i nord.

Deretter var det ikke mer ball før lørdag, men da kom til gjengjeld kampene som perler på en snor. Først ut var Juventus, som i en svært følelsesladd affære tok avskjed med keeperlegende Gianuigi Buffon. At det ble seier kom helt i skyggen av dette.

Deretter tok Nàstic mot tabellnabo Cultural Leonesa, og etter å ha ligget under 0-2 til pause ble dette i en vill andreomgang snudd til 5-3 som sluttresultat. Hyperviktig!

Manchester United spilte FA-cupfinale, noe vi forbigår i stillhet.

Kveldens siste kamp var også kveldens andre cupfinale. I en vill kamp i Berlin slo Eintracht Frankfurt megafavoritt Bayern 3-1 og fikk den store pokalen med seg hjem!

Søndag var det igjen fotballfri, før mandag var i den norske fotballens tegn.
Jeg tok turen til Kringsjå hvor jeg fikk se Stålkam. gå på et småsurt tap, men etter kampen fikk jeg trøst i at det tikket inn resultater fra nord hvor Tromsø nedsablet Vålerenga!

WWWLWLW er vel ikke noe å klage over, men sukk, den FA-cupen… (Og dobebltsukk, Buffon)

Lyn - Stålkameratene 2-0

Etter å ha vært hjemme i langhelga etter sekstendemaikampen hadde jeg andre pinsedag pakket en bag full av frossenfisk og på nytt satt turen sørover mot hovedstaden.

Denne gang skulle jeg med direkteflyet Mo - Oslo, og med samme fly som meg var hele laget til Stålkameratene som samme kveld skulle møte seriefavoritt Lyn i en kamp hvor de var en utpreget underdog.

Etter å ha vært innom hjemme med fisken, og plukket opp det supporterutstyret jeg ikke hadde hatt med meg nordover kasta jeg meg i bilen, plukket opp min gamle kompanjong Andreas på veien og tok turen til Kringsjå kunstgress. Opprinnelig var kampen berammet til å spilles på Bislett, men Lyns hovedarena var ikke blitt spilleklar ennå, så da ble den flyttet til deres andre hjem bak Idrettshøgskolen.

Når kampen tok til var vi 10-15 ranværinger (som jeg observerte iallfall) på plass for å heie på gultrøyene, men dessverre hjalp dette ikke nok. Til tross for flere gode sjanser for Stål var det som så ofte før denne sesongen litt for upresist i avslutningene.

Mot slutten av en første omgang hvor Lyn kanskje hadde vært et lite knepp kvassere glapp det så for Stålkameratenes forsvar (Hvor keeper Munda nok en gang var svært god!), og Lyn kunne gå til pause med 1-0 på scoringstavla, til stor glede for flesteparten av de 423 frammøtte.

Etter pause var det gjestene fra nord som kom klart best i gang, men også denne stormen klarte rødtrøyene å ri av, og det var intet mindre enn et slag i mellomgulvet da Lyn igjen scoret ti minutter ut i omgangen.

Like etterpå ble målscorer Haugstad utvist, og vi som støttet de gule fra tribuna øynet nytt håp. Med en mann mer i over en halvtime måtte det da være muligheter å få noe ut av denne kampene?

Dessverre, Stålkameratene klarte ikke å utnytte overtallet til å få kampen inn i sitt spor igjen, og kampen ebbet ut uten flere scoringer. Det var kanskje alt i alt en fortjent seier til Lyn, men samtidig var de litt heldige i et par situasjoner, så både gulkledde spillere og supportere var nok litt skuffa etter kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Bodø-Glimt - Tromsø 0-1

Nok en gang var det duket for «Slaget om Nord-Norge», og nok en gang var det Bodø-Glimt som hadde fått hjemmekamp på «fotballens nasjonaldag», 16. mai.

Jeg hadde alt i mars ordnet billetter for å ha ei langhelg hjemme denne helga, og var klar for å starte denne helga med et besøk på Aspmyra for å se Gutan nok en gang vise hvem som er storebror i nord.

Etter lykkønskninger i kantina på jobb i lunsjen fra hele ledelsen i NISO (fagforbundet som organiserer bl.a. fotballspillere) tuslet jeg ned til Oslo S for å finne et tog som kunne ta meg til Gardermoen. På et fullstappet Eidsvoll-tog ble jeg stående ved siden av en fyr som så litt kjent ut uten at jeg klarte å huske hvem han var, men vi begynte å snakke litt om fotball, og det kom etter hvert fram at han hadde bodd i Bodø i 15 år, så han følte seg litt forpliktet til å heie på de gule i kveldens kamp. Da jeg også fikk høre at han var prest klarte jeg plutselig å legge sammen to og to og skjønne at det var ingen ringere enn «gammelbispen» Tor B. Jørgensen jeg hadde foran meg. De utroligste mennesker man kommer i prat med når man reiser i supporterantrekk!

Vel framme på Gardermoen gikk innsjekking og sikkerhetskontroll smertefritt, og etter å ha hilst på et par LSK-supportere og ønsket dem lykke til, tok jeg turen til gaten hvor Bodø-flyet skulle gå fra. Her fant jeg medsupporter Reidun som også skulle ta siste liten-flighten (Rutemessig landing under en time før kampstart), og vi avtalte å ta taxi sammen de få meterne fra flyplassen til stadion ved ankomst. Etter litt startvansker kom flyet seg litt forsinka avgårde, og jeg begynte å bli småstressa for om vi kom til å rekke kampen. Med innsjekka bagasje visste jeg jo også at jeg kom til å måtte vente ei stund ved ankomst før vi kunne ta drosjeturen som var avtalt.

Vi tok heldigvis inn det meste av forsinkelsen på flyturen nordover, og etter litt løsristing av nyretalgen på innflyginga til windy city var det ned til bagasjebåndet og vente. Kofferten kom etter hvert, så da var det bare å finne en bil som kunne kjøre oss nærmest mulig borteinngangen. Her skulle jeg prøve å få satt fra meg kofferten ved inngangen, noe som for så vidt gikk greit, men vakta insisterte på at han måtte få sjekke gjennom kofferten. Stakkars mann sier jeg bare (Jeg gadd ikke stå og se på, jeg gikk på tribuna og stilte meg).

Nok en gang viste både Gutan og supporterne seg fra sin beste side, og jeg må bare få lov å si, ettersom jeg vet at flere av dere det gjelder leser dette: Når Isberget og Forza Tromsø drar i samme retning, da er vi dynamitt!

Første omgang ble en maktdemonstrasjon fra Tromsø, som ikke lot Glimt få slippe til i det hele tatt omtrent, men den forløsende scoringen lot vente på seg. Heldigvis, i det 44. minutt smalt det. Runar Espejord viste rett og slett klasse da han satte inn 0-1, og det var stor glede på  tribuna da det ble pause.

Etter pause fikk Glimt slippe mer inn i kampen, men TIL virket som de hadde bestemt seg for at de var ikke her for å underholde, de var her for å vinne! Vi fikk til fulle se at de begynner å mestre en form for kynisme som er absolutt nødvendig i dagens fotball. Etter at vi på bortetribuna leverte en regelrett maktdemonstrasjon i å støtte laget de siste ti minuttene ordinær tid og de ti(!) minuttene tilleggstid kunne jubelen bryte løs da dommeren endelig blåste av kampen. Både vi som skulle med toget sørover, de som holder til i Bodø til vanlig og de som hadde chartret fly fra Tromsø for å få sett kampen kunne forlate den forblåste byen igjen med brede glis rundt munnen, men først var det tid for et besøk på Annas gatekjøkken for den obligatoriske hamburgeren!

Togturen til Mo i Rana etter kampen forløp for så vidt udramatisk, men en hendelse som fortjener å nevnes er da jeg framførte første vers av Trond Grimstads fantastiske diktning til Halvdan Sivertsens melodi i kafévogna, til stor glede for tre av de fire ved nabobordet. Den fjerde var gulkledd.

Øvrevoll Hosle - Bærum 2 (0-2)

Brukte tirsdagskvelden til å få komplettert nok en fjerdedivisjonsavdeling i Oslo fotballkrets, og i kveld var det kunstgresset på Hosle som sto for tur. Omtrent samtidig som Bærum 2  sine spillere startet oppvarmingen ankom jeg stadion, og her var det et yrende liv! Aldersbestemte kamper  og treninger på minst tre ulike baner, hvor mange var delt opp i mindre enheter.

Jentelaget som hadde trening på hovedbanen virket svært fornøyde da vanningsanlegget ble slått på litt før treninga var over, så de fikk kjølt seg ned litt i varmen. Like fornøyde virket de ikke å være da treninga var over, og de oppdaget at alle bagene med mobiltelefoner, klesskift og annet hadde stått sånn til at de var fylt med vann…

Etter hvert kom kveldens hovedkamp i gang, og umiddelbart fra start virket det som om hjemmelaget Øvrevoll Hosle hadde tenkt å ta sesongens første poeng. Her var det fullt trøkk, men de gulkledde fra lenger vest i kommunen red av stormen, og hadde resten av kampen et solid grep om det meste som skjedde.

Etter vel halvspilt omgang kom kampens første scoring, og det var Bærum 2 som fikk hull på byllen, etter at de bare minutter før hadde hatt en kjempesjanse signert en av de to Storødegård-guttene (Antar de var tvillinger).

På banen bak ryggen på oss som så denne kampen pågikk det samtidig en J13-kamp, og publikum her var tidvis så engasjerte at flere av oss som satt på hovedtribuna lurte på om vi egentlig så på feil match!

Mot slutten av kampen satt jeg og tenkte at dette var en veldig utypisk 1-0-kamp, men at Bærums angrepsspillere framsto utrolig ineffektive, mens samme lags forsvarsspillere framsto veldig solide, noe som gjorde at det ikke hadde blitt flere mål. Helt på tampen kom så et mål til for de gule, og de kunne dra hjem igjen med 0-2 og tre poeng.

Flere bilder fra kampen ser du på facebook.

Sørumsand - Raumnes & Årnes 0-2

Med en for en gangs skyld ledig mandagskveld gikk turen etter en lynkjapp grilling på balkongen opp til Sørumsand, hvor jeg skulle se «Glomma-derby» mellom hjemmelaget Sørumsand IF og Raumnes & Årnes fra et par-tre mil lenger opp langs ei flomstor elv.

Vel framme i 91 Stomperuds hjemtrakter ble jeg møtt av et flott anlegg med flere gressflater, en grusbane og hovedarenaen med kunstgress. På gressflatene var det et yrende liv med barn som spilte og trente fotball, så her spirer og gror det! Kunstgresset på kveldens matchbane hadde derimot kanskje sett sine beste dager…

Like før kampstart kom LSK-supporter og groundhopper Jørgen Knutsen som også hadde tatt turen bort og hilste på meg, og like etter at kampen var kommet i gang var også TIL-supporter Benjamin Eikås som bor rett bak stadion på plass.

Vi fikk se et bortelag som kom best i gang, og til tross for enkelte halvfarlige forsøk fra de rødkledde var det intet annet enn fortjent da de etter et kvarters spill tok ledelsen ved den tidligere Sørøy Glimt-spilleren Lasse Holum Hansen.

Resten av omgangen ble et eneste stort gjesp, og jeg var svært glad jeg hadde godt selskap på tribuna, ettersom noe av det mest spennende ut omgangen var om hjemmelagets nr 10 kom til å snuble i den løse skolissa si. Det gjorde han ikke, og lagene tok pause med 0-1 på scoringskortet.

Også i andre omgang kom det ett mål, og også i denne omgangen kom det etter et kvarters spill. En av gutta fra Nes ble felt like foran motstanders mål, og dommeren ga straffespark. Dette ble sikkert satt i mål av tidligere nevnte Hansen, som til stadighet herjet ute på kanten, og i allfall i følge Eikås og meg var dagens mann på banen.

Det begynte etter hvert å bli ganske skumt på banen etter at sola gikk ned, så det ble mye munterhet på tribuna da jeg lanserte en teori om at grunnen til at de hadde så svake flomlys var at de skulle få dommeravgjørelser med seg når dommeren slet med å se hva som skjedde. Til tross for et par merkelige situasjoner var dagens dommer likevel jevnt over god.

En stund ut i omgangen kom en av de merkeligste situasjoner jeg har opplevd på en fotballbane noensinne. En av spillerne ropte plutselig at han måtte på do, dommeren ga ham klarsignal til å forlate banen, og han tok korteste vei ut og i retning garderoben med relativt høy hastighet! Laget satte inn en ny mann, og ettersom det er lov å bytte ut og inn igjen i fjerdedivisjon, så kom han som hadde evakuert tilbake igjen på banen etter noen minutter. Spilleren ble så igjen byttet ut, denne gang i mer normale former like før full tid.

Da dommeren til slutt blåste av kampen hadde Sørumsand gjentatte ganger forsøkt å få pyntet litt på resultatet, men R&Å ridde av alle stormbølgene, og det endte 0-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 14.5.18

Nok en helg skal oppsummeres.

Lørdag spilte Eintracht Frankfurt og resten av Bundesliga siste serierunde, og etter å ha ligget helt i toppen av tabellen deler av sesongen var det en liten nedtur å ende godt under Europa-streken til slutt, så det nå bare er cupfinalen mot Bayern som kan redde sesongen.

Søndag avsluttet Manchester United årets Premier League med en grei seier over Watford, før både Nàstic og TIL gikk på sure tap.

Helgas siste kamp var med Juventus, som med 0-0 borte mot Roma søndag kveld sikret seg nok en hjemlig "The Double" etter at de i midtuka vant cupen.

LWLLD er definitivt ei særdeles grå helg.

Oppsummering 11.5.18

Ei kjapp lita midtukeoppsummering:
Onsdag tok TIL seg med et nødskrik videre i cupen, før Juve vant den italienske cupen.
Torsdag gikk et scoringsvaksinert Stålkam. på et tap hjemme, før Manchester United spilte 0-0.

WWLD er vel godkjent på et vis.

Kurland - FuVo 2 (3-2)

Plutselig en fridag midt i uka, slik det så ofte skjer i mai, så jeg finsikta terminlistene, og var kjempefrustrert over at det så ut som om LSK4 - Sørumsand2 i åttendedivisjon var den eneste tidligkampen, men plutselig ble sjettedivisjonskampen mellom Kurland og FuVo2 flyttet til det nær perfekte tidspunktet 1600.

Jeg heiv meg i bilen, kjørte tvers gjennom Lørenskog, og svinga opp der jeg trodde jeg skulle, og havna rett på banen, som var ny for meg. Idyllisk beliggende ved en bekk (Ut fra gatenavnet sannsynligvis Sandbekken), og med en nydelig gressbakke med en tretribune i lå det en finfin kunstgressmatte, hvor begge lags spillere var i full gang med oppvarming.

På tribuna kjente jeg igjen flere jeg hadde sett på lørdagens kamp på Opakermoen, så det var tydelig at de fleste tilskuerne var tilreisende fra Funnefoss og Vormsund, som var kommet for å støtte sine nest beste menn. Tilstede på tribuna var også noen av FuVos alags-spillere, som brukte fridagen til å se hva b-laget kunne prestere.

Gjestene kom best i gang, og det var ikke annet enn velfortjent da de etter et lite kvarter satte inn 0-1. Like etter dette kom kampens første virkelige drama. Gjestenes keeper var, som han sa det selv på tribuna etterpå, på bærtur, og fem meter utenfor sekstenmeteren slang han armene i været og stoppet ballen da en av de rødkledde prøvde å chippe den over ham og i mål. Rødt kort, og FuVo måtte sende en utespiller i mål da det er heller dårlig med reservekeepere på dette nivået.

Siden det var en varm og fin dag kommanderte dommeren alle til drikkepause etter halvspilt omgang, og like etter denne klarte FuVo-spillerne, nå i undertall, å øke ledelsen etter en situasjon hvor hjemmelagets forsvar sørget for at mitt postulat om at «det lønner seg ofte å klarere» nok en gang ble bevist. Siden ballen aldri forsvant ut av feltet lot en av de for anledningen blåkledde seg ikke be to ganger, og skrudde ballen pent dit det alltid er ledig: Krysset.

Før det ble pause var det mye diskusjoner på tribuna om reglene for karantener. Ville den utviste keeperen få en eller to kamper utestengelse, og ville han måtte sone i B-kamp, eller kunne han også sone i A-kamper (og hva med C-kamper?) var spørsmål som ble ivrig debattert. Debatt ble det like før dommeren blåste av omgangen også mellom en av de tilreisende tilskuerne og en av hjemmelagets spillere, da førstnevnte ropte til dommeren at han måtte gi gult for å sparke bort ballen, og i retur fikk høre fra spilleren som hevda at han sparka ballen i det det ble blåst at «du har ingen ting med kampen å gjøre!»

Muligens til frustrasjon for den lille jenta med sykkelhjelm som taktfast ropte «Heia de røde!» sto 0-2 seg til pause, og jeg var spent da lagene kom tilbake på banen om Kurland kunne være i stand til å utnytte at FuVo hadde ti mann på banen, og at ingen av dem var keeper.

Første halvdel av omgangen var det svært lite som tydet på at dette kunne snu. Det var i det hele tatt lite som tydet på at det pågikk en fotballkamp. Jeg vil strekke det så langt som til å si at minuttene fra 45 til 65 muligens er noe av det traurigste jeg har sett på en fotballbane!

Rett før dommeren sendte spillerne til ny drikkepause kom så noe som var veldig betegnende for Kurlands kamp. Etter et flott hjørnespark satt avslutninga i tverrliggeren, og returen ble elegant kontret i motsatt mål av FuVo. 0-3.

Dette ga begge lag ny inspirasjon, og resten av kampen ble det litt trøkk i, og da reduseringen endelig satt med knapt ti minutter igjen var det for den nøytrale tilskuer håp om en avslutning med fullt kok.

Litt kok ble, det men ikke av den sportslige sorten. Først gikk det noen meldinger mellom de to lags trenerbenker knyttet til hvorvidt man skulle bidra til å få satt spillet i gang igjen eller ikke når dommeren blåste, og like etter kom det en situasjon med litt knuffing som endte med at involverte fra begge lag fikk gult kort.

Ca etter 90 minutter kom også 2-3, og FuVo var nå litt rystet, men Kurland hadde ikke mer å by på, og det presset de prøvde å sette opp ut kampen ble for lite og for sent, så 2-3 ble også sluttresultatet i en tidvis ganske underholdende (og tidvis altså utrolig lite underholdende) kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lommedalen - Vollen 5-1

Endelig hadde jeg en ledig tirsdagskveld, og da var det klart at jeg endelig skulle få se litt Oslo-fjerdedivisjon igjen. Etter å ha gjennomført avstemning om de tre stadionene det var kamp på denne kvelden og som jeg manglet kampbesøk på ignorerte jeg glatt resultatene og tok turen til Lommedalen.

Vel framme sjekket jeg inn i groundhopper-appen, og kunne til min store glede se at jeg hadde gjort riktig valg, da appen gratulerte meg med komplett liga for 4. divisjon Oslo avdeling 1!

Ved ankomst var jeg litt i villrede om hvilken av de to banene som lå rett ved siden av hverandre kampen skulle spilles på, men etter at jeg la merke til at de enorme snøhaugene jeg trodde lå bak mål på den nederste faktisk var inne på banen, ble det raskt klart at det måtte være på den øverste kampen skulle spilles.

Jeg fikk her se slutten på en G13-kamp før de to klubbenes a-lagsspillere inntok banen. Jeg la merke til at gjestenes keeper-oppvarming var litt uvanlig, og så etter kampen i lokalavisa at joda, de stilte med en utespiller i mål!

Fra start var det gjestene som umiddelbart kom best i gang, men dette gikk fort over, og da hjemmelaget etter ti minutter gikk opp i ledelsen på et hjørnespark var det langt fra ufortjent. Omtrent umiddelbart etterpå kom også 2-0, og flere av de omlag 25 tilskuerne begynte nok å lure på hvor stygt dette egentlig skulle ende for de hvitkledde.

Gjestene hentet seg likevel litt inn, og begge lag hadde flere gode sjanser.  Ett av hjemmelagets angrep ble avblåst for frispark til forsvarende lag, noe han det ble blåst mot ikke var spesielt enig i, og han argumenterte med at han som var såpass liten umulig kunne ha dyttet overende forsvareren som ifølge ham veide minst 150 kg. Dommeren lot seg likevel ikke påvirke av denne uslåelige logikken.

Like før omgangen var halvspilt ble det derimot ikke avblåst, og et finfint angrep ble kronet med scoring, og det sto 3-0. Denne stillingen holdt seg helt til pause, og jeg tok meg underveis i å undres over hvor gode enkelte av begge lags spillere egentlig var, så mye som de klagde på nivået til dommeren.

Etter pause føltes det som om gultrøyene var svært fornøyde med tingenes tilstand, mens gjestene fra sørvest ikke var i stand til å gjøre noe med tingenes tilstand. Etter en knapp halvtime av omgangen ble likevel ballen kjempet inn bak Lommedalens keeper, og et lite håp var tent. Kunne Vollen klare å score enda flere mål?

Det skulle bli flere mål, men det var Lommedalen som sto for dem alle. Først kom 4-1 etter et superangrep i ren tiki-taka-stil, og deretter ble sluttresultatet satt til 5-1 på overtid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 6.5.18

En fotballhelg med  dype daler og høye fjell er over.

Det hele startet alt fredag kveld, da Manchester United gikk på et tap i en rimelig betydningsløs match.

Lørdag var definitivt helgas høydepunkt, da først Stålkameratene tok nok en sterk seier i tredjedivisjon, før Eintracht Frankfurt vant i Bundesliga og dermed fortsatt har en teoretisk mulighet for EL-plass over sommeren. På kvelden tok Juventus en sliteseier, som kombinert med at Napoli avga poeng dagen etter medfører at nok en scudetto på det nærmeste er i boks to runder før slutt.

Om lørdagen var fin var søndagen tilsvarende ufin. Først gikk Nàstic på et tap som gjør at de fortsatt lever farlig nær nedrykksstreken, før TIL ble direkte overkjørt i Bergen!.

LWWWLL er kanskje isolert sett ikke så ille, men de to resultatene søndag var en fæl nedtur på bursdagen min!

Lille Tøyen - Fagerborg 2 (2-0)

Kunne jo ikke la bursdagen min passere uten å se litt fotball, så jeg tok turen nedover langs Alnaelva til Bryn kunstgress, hvor Lille Tøyen skulle være vertskap i femtedivisjonsoppgjøret mot Fagerborg 2. Vel framme fikk jeg etter et par minutter selskap av min gode venninne Miriam i påvente av at vi senere skulle frakte uante mengder drikke fra en buss til en kjølig kjeller i påvente av bryllupet hennes neste helg.

Det ble tidlig klart at femtedivisjon er noe ganske annet enn fjerdedivisjon som jeg er mest kjent med. Inn mot kampen var det trening på den ene halvdelen av banen, så begge lag måtte varme opp på samme banehalvdel, men det gikk helt fint. I tillegg var det ikke linjedommere, så hoveddommer måtte styre showet helt alene, noe som stort sett gikk fint, bortsett fra at det nok var et par frisparksituasjoner han gikk glipp av.

Når kampen var i gang satte hjemmelaget opp et voldsomt trykk, og det var alt annet enn ufortjent da de etter ti minutter scoret.

Dette ble omgangens eneste mål, og da hjemmelaget gikk i garderoben (gjestene tok pausepraten ute på banen) sto det fortsatt 1-0.

Etter pause gikk det bare et par minutter før hjemmelaget fikk straffespark og doblet ledelsen, og herfra var det egentlig aldri noen spenning om hvor seieren skulle havne.

Begge lag hadde noen sjanser utover i omgangen, men for gjestene ville det seg ikke, mens hjemmelaget etter hvert virket som om de var godt  fornøyde med 2-0, og ikke ville ta noen sjanser.

Etter et par timer i solsteika blåste dommeren av, og Lille Tøyens og Hemings J14-lag kunne overta matta for kamp rett etterpå, mens jeg og Miriam dro videre på jakt etter noe mat.

FuVo - Kløfta 5-2

Etter å ha blitt lett rosa på dagens første kamp tok jeg en vei som ikke var den korteste videre til Opakermoen for å se nok en kamp der.

I solsteiken var det mange som hadde tatt turen, og også en hel del tilreisende fra der E16 møter E6, Kløfta, deriblant en med vuvuzela! (som heldigvis ikke ble mye brukt)

Lydproblemer var tydeligvis en gjenganger langs Glommas bredder denne lørdagen, for like før avspark kom det noen grusomme lyder fra høytaleranlegget, men heldigvis fikk de også hos Funnefoss/Vormsund kontroll på systemet før avspark.

Lydproblemene speaker på Sandermoen hadde før avspark blir blåbær sammenlignet med dem FuVos mann nå opplever. pic.twitter.com/Rso0RVLf7Q

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) May 5, 2018

Når kampen endelig kom i gang, etter en liten justering på det ene målet før avspark, ble den mye preget av en ujevn gressmatte, noe begge lag slet med. Det var likevel hjemmelaget som først klarte å få uttelling, da de etter knapt halvspilt førsteomgang gikk opp i 1-0.

Omgangen fortsatte med mye dårlig fotball begge veier, og flere tilfeller av dårlig bruk av fordelsparagrafen fra dommerens side, men det var nok ikke ufortjent da gjestene med sine Juventus-stripete drakter fem minutter før pause utlignet.

Pausen ble etter en kjapp rapport til Schau og Aune hos NRK brukt til å spise en fremragende  kanelbolle, før elendigheta på banen tok til igjen.

Alt tre minutter etter pause kom neste scoring, i det FuVos nr 9 herjet litt oppover kanten, og nok en gang utnyttet et noe slapt Kløfta-forsvar.

Resten av kampen handlet egentlig bare om hvor stor hjemmeseieren skulle bli. 3-1 kom etter 57 minutter og 4-1 etter 82 minutter. I det flere av de tilreisende tilskuerne hadde begynt å forlate tribunen ble det tent et nytt håp i det 87. minutt da 4-2 ble kranglet inn, men like kjapt som håpet ble tent ble det slukket igjen da 5-2 kom nesten umiddelbart etterpå.

5-2 ble sluttresultatet i en kamp som neppe vil bli husket for annet enn mange mål og fint vær! (Litt for fint for min skalle, som nok ble litt solbrent)

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.