lørdag 21. september 2019

Rustad 2 - Vestli 2 (3-4)

Etter et styremøte fredag ettermiddag hoppa jeg på T-banen i retning Mortensrud. På Bogerud hoppet jeg av, og tuslet ned bakken til Rustadfeltet. Her var det da jeg kom ikke så mange å se, men iflg fotball.no skulle det snart være niendedivisjonskamp her mellom Rustads og Vestlis andrelag.

Mens jeg ventet på at lagene skulle dukke opp merket jeg meg at banen kun hadde flomlys på den ene siden, og jeg var veldig spent på hvor mye effekt de ville få når de ble slått på. Like etter lagene hadde kommet og begynt å flytte målene som sto på banen vekk, kom lysene på, og jeg ble etter at oppvarmingen var ferig imponert over hvor bra det faktisk var. Hadde det faktisk vært lys på motsatt side også hadde dette vært en av de absolutt bedre banene lysmessig, men slik det var nå var det til å leve med, og ikke mer enn det.

Kampen kom i gang helt presis, og noe av det første som skjedde var at man innså at ballene som var lett fram ikke holdt mål. Man fant etter hvert en ball som var brukbar, og en mann ble sendt med et par av de andre til garderoben for å prøve å pumpe luft i dem.

Kampens første scoring kom like før det var spilt 17 minutter, etter meget rufsete spill i gjestenes forsvar. Fire minutter senere kom så 2-0, denne gangen på en corner.

Drøyt ti minutter før pause fikk så Vestli et frispark rett utenfor sekstenmeterstreken, og da dette gikk rett i mål fikk keeper klar beskjed fra lagkameratene sine at dette var hans hjørne! 2-1.

Fem minutter før pause kom så 2-2, og mens jeg hadde gått litt oppi bakken vest for banen for å få noen oversiktsbilder før dommeren blåste kom jammen 2-3 også!

Hadde en hyggelig prat med kveldens dommer i pausen, før han blåste i gang igjen kampen. Det hadde i første omgang blitt påpekt på twitter at det virket som om bortelaget hadde sin toppscorer i mål, og jeg oppdaget at nå til andre omgang var det en av midtstopperne fra første omgang som hadde overtatt den orange trøya.

Hjemmelaget prøvde seg så på en liten frekkas ved å forsøke å overliste keeper med første spark på ballen, men det ble litt for upresist, men like før det var spilt tjue minutter av andre omgang kunne de juble i noen korte sekunder. Ballen havnet i mål etter et frispark, men dommeren mente det hadde inntruffet en straffbar offside, og gjestene ledet fortsatt.

Ikke lenge etter fikk Rustad en corner som etter en del kaos i feltet endte opp i mål, og denne gangen ble utligningen stående.

Så, mens jeg var distrahert av en fest som pågikk i en av rekkehusleilighetene ved banen kom 3-4. Etter dette ble det siste kvarteret av kampen småparodisk. Begge lag virket som om de hadde meldt seg på i VM i feil innkast og VM i hands, mens Vestli som ledet også hadde aksjer i VM i drøying av tid. Dommeren tok dette til følge, og det ble lagt til over seks minutter, hvor Rustad fikk flere gode sjanser til igjen å utligne, og en av Vestlispillerne fikk sitt andre gule kort og måtte forlate banen. Likevel, kampen endte 3-4.

Jeg satte kursen i rask gange mot nærmeste busstopp for å komme meg hjem, og hadde det ikke ble lagt til så mye hadde jeg akkurat rukket første buss, men nå måtte jeg i stedet sitte og tvinne tommeltotter til neste nummer 79 kom forbi.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

torsdag 19. september 2019

Abildsø - Høvik 3-4

Hadde egentlig tenkt meg til Østfold denne onsdagskvelden, men oppdaget plutselig at det var muligheter for å få tatt en av mine manglende baner i Oslo. Ved Østensjøvannets vestbredd skulle det være sjettedivisjonskamp mellom Abildsø og Høvik. Jeg dro dermed hjem og laget meg middag etter jobb, og tok deretter igjen 79-bussen sørover.

Etter en god halvtimes busstur kom jeg fram til Abildsø, og fikk der sett slutten av oldboys-7er-kampen Abildsø - Ski. Gjestene hadde Glenn Arne Hansen, som jeg tidligere i år så spille ordinær seniorfotball, i mål, og det var tidvis høy temperatur. Høy temperatur var det derimot ikke rundt banen, jeg gjorde tabben å sette meg på steinkanten rundt kunstgresset, og holdt på å få både blærekatarr og det som er verre er umiddelbart.

Etter et kjapt sceneskifte var det så klart for a-lagskamp. Jeg syntes Abildsø kom best i gang, men typisk nok var det da gjestene som tok ledelsen etter litt over 6 minutters spill.

Etter scoringen mistet vertskapet litt momentum, men rett etter klokka hadde passert tjue minutters spill kom det et regelrett kremangrep. Tiki-taka-tendensene fungerte optimalt, og det sto plutselig 1-1.

I det 35. minutt var det gjestenes tur til å imponere. Et innlegg ble utsatt for litt akrobatikk foran mål, og vips så sto det 1-2. Et par minutter før pause kom også 1-3, og jeg begynte nå å mistenke at kampen kunne være avgjort.

Etter en kort pause tok det drøyt sju minutter før en corner gjorde at det sto 1-4, og nå sa jeg til @paabortebane og @vikinghopper2 som også var på kamp at nå var det nok avgjort. Jeg har tatt feil før, og kommer sikkert til å gjøre det flere ganger, så også denne gangen. Bare to minutter senere kom 2-4, og hjemmelaget øynet nok nå nytt håp, men lenge klarte Høvik å holde unna. Faktisk var det de blåhvite som først fikk ballen i mål igjen, men hjemmelagets håp om poeng ble holdt i live av dommer som så at scoringen var resultat av en kjempeoffside.

Et halvt minutt før full tid kom så 3-4, og nå kokte det på dass! Abildsø mobiliserte til en skikkelig sluttspurt, men det holdt nok ikke. Da dommeren blåste hadde det ikke blitt scoret flere mål, og mens jeg kunne ta bussen tilbake til Groruddalen ble alle poengene med bæringene hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

tirsdag 17. september 2019

Hei - Pors 2 (2-2)

Etter jobb tirsdag hoppet jeg på toget sørvestover fra Oslo, og kom etter et par timers tur fram til Porsgrunn. Her ble jeg plukket opp på stasjonen av speaker og ildsjel i IL Hei, Kim Bøhm, som hadde sendt meg en twitterinvitasjon til fjerdedivisjonsoppgjøret mot andrelaget til Pors.

På kjøreturen til stadion «Heibury» (Egentlig heter det «Mortens plass») fikk jeg en kjapp innføring i hva slags klubb Hei er (svær breddeklubb, over førti lag), og jeg fikk også overrakt et supporterskjerf i gave. Da jeg gikk ut av bilen ved stadion var noe av det første som skjedde at jeg hørte en stemme som ropte «Marius?». Jammen var det ikke en gammel skolekamerat av meg som var der etter å ha sett sønnen spille G10-kamp. Det er et lite land!

Til avspark tok jeg plass på den flotte lille tribuna, og fikk erfare at lav kveldssol er akkurat like plagsomt i Telemark som andre steder. Da CL-hymnen runget utover stadion skjønte jeg at lagene nok var på vei inn på banen, men det eneste jeg så var lys.

Sola gikk heldigvis raskt ned, og mens jeg slo av en prat med Porsgrunn Dagblads utskremte medarbeider (+) kom 1-0 på en corner etter knappe 12 minutters spill. Dette var nok den første større sjansen i kampen, men etter dette fortsatte hjemmelaget å produsere sjanser på løpende bånd. Scoringer var det dog verre med.

Etter rundt en halvtimes spill ble ballen igjen satt i det sørlige målet på banen, men til store protester fra hjemmelagets spillere ble scoringen annullert for offside, mens jeg nå pratet om banehopping med den andre avisa i regionen, TA (+).

Da det nærmet seg pause fant jeg ut at kiosken måtte testes, og det ble konsumert et fremragende pizzastykke levert av samme firma som hadde sponset klokke- og scoringstavla! Kjekt med sponsing i naturalia.

Det var etter hvert blitt et ganske surt vinddrag over stadion, og da mer og mer av spillet i andre omgang fant sted på hjemmelagets banehalvdel så assistentdommeren på motsatt banehalvdel tidvis ut som om han virkelig hatet livet sitt. Tipper han starter stillongssesongen på neste kamp! At spillet foregikk foran Hei-målet fikk også andre konsekvenser. Uten egentlig å ha produsert noe fram til da utlignet plutselig Pors 2 i det 54. minutt.

Etter dette våkna virkelig de blåkledde, og etter å ha vært ganske usynlige fram til scoringen hadde de nå en svært god periode. Dette ble kronet med nok en scoring, etter 69 minutter. En kanonkule fra 25 meter føk inn, og nå var gode råd dyre for grønntrøyene.

Heldigvis for hjemmelaget viste det seg vanskelig å holde på en ledelse i dag, og to minutter før det nye stadionuret viste 90 minutter kom kveldens andre utligning da en corner ble stanget i mål til 2-2.

Hei produserte flere store sjanser i løpet av overtidsminuttene, men da dommer endelig blåste av kampen var det klart at de mange forspilte sjansene i først omgang hadde straffet seg, og vertskapet måtte nøye seg med ett poeng i dag. Jeg fikk igjen skyss tilbake til stasjonen, og før jeg visste ordet av det satt jeg på toget tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

mandag 16. september 2019

Nesodden 3 - Dania (6-4)

Etter mitt forrige besøk på Nesodden oppdaget jeg plutselig at det er en bane til på Berger. Mens førstelaget spiller på gressbanen, og andrelaget på kunstgressbanen like ved, så spiller Nesodden 3 på en annen kunstgressbane over veien og forbi skola. Hit hadde denne søndagskvelden foruten meg danskene fra FC Dania tatt turen, og nesten tjue minutter forsinket kom kampen endelig i gang.

Stadionet var, til tredjebane for en breddeklubb å være, slett ikke så dumt, med tribuner langs deler av langsida. Det som derimot ikke var fullt så bra var flomlysene. Det var rett og slett en sørgelig belysning av banen. Den dårlige belysningen hindret dog ikke Dania å ta ledelsen etter et kvarters spill, da et skudd fra litt uti feltet traff en fot og skiftet retning så keeper ble helt satt ut.

Like etter halvspilt omgang kom 0-2, da Dania fikk straffespark.

Etter 31 minutter fikk hjemmelaget nytt håp, da 1-2 kom, men gleden over scoring varte bare et par minutter, før danskene gikk opp i 1-3 etter en totalkollaps i Nesodden-forsvaret.

I det 38. minutt fikk Dania nok en gang straffespark, og nok en gang scoret de. Det sto dermed 1-4 da lagene tok pause.

Da lagene entret banen igjen etter pause ropte Nesoddens trener til spillerne sine at det var bedre lys i den enden av banen hvor de nå skulle angripe, så de kunne utnytte dette til å se hvor de skjøt. Vi som hørte dette flirte nok litt, men alt etter 3 minutter stilna latteren. En corner ble til scoring, og det sto 2-4.

I det 52. minutt kom så 3-4 på straffe.

Opphentingsaksjonen var så fullført etter ni og et halvt minutts spill. Et frispark ble dunket rett i mål, og det sto 4-4 etter 54 minutter og 30 sekunder!

Etter dette roet spillet seg noe, lenge. Danskene var så rystet at de slet med å skape noe, mens hjemmelaget nok trengte å få roet nervene litt etter den vanvittige åpninga de hadde hatt på omgangen.

Ti minutter før full tid var det så slutt på freden og roen. 5-4, og kampen var snudd! Etter 84 minutters spill kom så 6-4, og det ble tydelig at det ikke var særlig dejlig å være dansk på Nesodden i kveld.

Da vi nærmet oss 90 minutter ble det klart at noe hadde skjedd med klokka til dommer. Etter litt konferering med Nesoddens trener varslet han at han mente det var 11 minutter igjen av kampen! Vi som hadde tatt tida selv var sjokkerte, men det endte altså med at stoppeklokka mi sto på 1:39:29 før han blåste av kampen. Heldigvis fikk dette ingen betydning for resultatet, og Nesodden 3s gutter kunne juble, mens Dania-spillerne gremtes over hvordan de hadde rotet bort en solid ledelse.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

lørdag 14. september 2019

Eik Tønsberg - Re 7-2

Under mitt forrige besøk i Tønsberg ble det kjent at FK Tønsberg og Eik Tønsberg skulle fusjonere, og jeg innså at skulle jeg få groundhoppet Eiks hjemmebane måtte det skje nå i høst. I dag var endelig dagen for dette kommet, og jeg satte kurs sørøstover. Snek meg innom Gjennestads eplemost-utsalg på veien, hvor jeg også åt et episk karbonadesmørbrød, før jeg en god time før avspark ankom Eik idrettsplass.

Det var først litt forvirring på området, fordi samtidig som fjerdedivisjonskampen mot Re gikk det en G14-kretslagskamp hvor Vestfold spilte mot Oslo Vest, og i tillegg var avspark for fjerdedivisjonskampen flyttet fra 1400 til 1415, men etter hvert fant alle riktig bane, og det var klart for å sette i gang kampen.

Gjestene hadde selveste Peter Kovacs (som jeg så spille femtedivisjon i fjor) til å ta avspark, og jeg var spent på å se hva han kunne få utrettet her i dag. Tross Kovacs' nærvær var det hjemmelaget som hadde overtaket på banen, men lenge slet de med å få noe ut av dette. Over halve omgangen var spilt før 1-0 endelig kom, og det var absolutt fortjent med ledelse da.

Fra 1-0 til 2-0 tok det ganske nøyaktig 45 sekunder (inkludert stopp i spillet fra scoring til avspark), så her ble gjestene rammet av den berømte ketchup-effekten. Seks minutter senere fikk de anledning til å pynte noe på resultatet da en spiller ble felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren pekte på straffemerket. 2-1, og det var spilt under 32 minutter.

Fem minutter senere var det Eiks tur å få straffespark. Heller ikke de gjorde noe feil, og vips sto det 3-1.

Minuttet før pause kom så 4-1, og Re hadde absolutt noe å tenke på på vei inn i garderoben til pause. Jeg må innrømme at jeg var noe skuffet over Kovacs' avtrykk (eller mangel på sådan) på kampen så langt. Faktisk var det så ille at de fem gangene jeg hadde lagt merke til ham var de fem gangene han hadde tatt avspark.

Etter pause virket både Kovacs og resten av Re noe freshere, men etter en episode hvor han nesten kvestet Eik-keeperen ble han mer anonym igjen.

Hjemmelaget fant på sin side igjen scoringsformen, og knappe ti minutter etter pause kom 5-1, og under 2 minutter senere hørte jeg folk på tribuna diskutere hvor mye det egentlig var, fordi de hadde mista tellinga da 6-1 kom.

I det 70. minutt kom 6-2, før 7-2 kom 9 minutter før full tid. Re gjorde nå et keeperbytte, og resten av kampen satt jeg og håpet det skulle komme en scoring til for hjemmelaget, sånn at vi fikk et symmetrisk sluttresultat med 4-1 i begge omgangene. Den nye keeperen klarte dog å holde nullen, og dermed endte det hele 7-2, og alle poengene ble denne gang igjen hos Eik.

Oppsal 4 - Linderud (3-1)

Etter en liten powernap innså jeg at det ikke ble noen ny bane denne fredagskvelden, så jeg hoppa på 79-bussen med kurs mot Trasop skole. På banen her, som jeg har besøkt før, var det duket for en regelrett seriefinale i 8. div Oslo avd. 1, med Oppsals fjerdelag mot Linderud. Sistnevnte lå tre poeng bak hjemmelaget, men har til gjengjeld en kamp mindre spilt. Dagens vinner ville ha det aller meste i egne hender.


På plass på Trasop fikk jeg sett slutten av G19-kampen Oppsal - Kolbotn. På den lille banen nedenfor hovedanlegget var det noen som trente, men inneklemt bak det ene målet drev begge lag som skulle i ilden etterpå og varmet opp. Her var det trangt! Jeg hadde ikke rukket middag, så til min store glede oppdaget jeg at det var kiosk inne i hallen. Pølse og nudler ble dagens breddesnadder!

Oppsal 4 hadde virkelig mobilisert foran denne kampen, og det ble under innmarsjen både blusset og fyrt av blå røyk.

Da kampen kom i gang var det et imponerende antall publikum til stede, men lenge ga de lite lyd fra seg. Oppsal var stadig framme og bet seg fast i motstanders banehalvdel, men uten å oppnå så mye, mens Linderud på sin side stadig kom raskt fram og prøvde å avslutte, men også de uten uttelling.

Etter en drøy halvtime av kampen var månen i ferd med å komme opp i Østmarka, og dette var visst inspirasjonen de blåkledde trengte. Ballen endte i mål, og veien til sjuendedivisjon så plutselig mye kortere ut!

Fem minutter før pause kom så 2-0 på et angrep som var som en varm kniv i en klump smør. Inn mot pause så det tungt ut for Linderuds karer. Speaker (Jada, det var selvsagt speaker på denne nivå 9-matchen) opplyste i pausen at det var 402 personer til stede. Dette er et tall jeg tar med en stor klype salt. Det var godt over 200 der, kanskje til og med opp mot 300, men de siste 100-150 må ha vært de som bor i blokka hvor man har utsikt til banen, eller passasjerer på bussene som kjørte forbi 50 meter unna!

Etter 52 minutter og 40 sekunder fikk Oppsal igjen nettkjenning, denne gangen etter et frispark. Linderud begynte å innse at kampen nok var over, men fortsatte å presse på for i det minste å få en redusering.

I skinnet fra de svært gode flomlysene kom endelig reduseringen litt etter at en av hjemmelagets spillere hadde måttet gå ut med skuldra ute av ledd (Han kom tilbake etter å ha fått den på plass igjen med en ispose på skuldra og prøvde å påstå at han var klar for spill igjen). Dette blåste litt nytt liv i kampen, men med 7 minutter igjen av ordinær tid var det for sent for Linderud.

Etter at kveldens gode dommer hadde signalisert fire minutters tilleggstid (Noe dommerveileder syntes var for mye, han var kald og ville hjem!) og disse fire minuttene var spilt brøt det ut enorm jubel, og Oppsals spillere kunne feire den viktige seieren sammen med supporterne.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

torsdag 12. september 2019

Sauherad - Brevik 0-3

På vei hjem fra Kristiansand fant jeg ut at jeg skulle hoppe av toget «midt i ødemarken» for å se en kamp på veien hjem. Som tenkt, så gjort: Jeg kjøpte ny billett Nordagutu-Oslo, og gikk av nettopp på Nordagutu for å se kampen mellom Sauherad og Brevik.

Ankom stasjonen drøye tre kvarter før avspark, så jeg hadde god tid på den lille spaserturen opp til banen (opp ja, ikke «for det meste flatt» som Google maps påsto!). Ved ankomst fikk jeg bekreftet at kampen skulle spilles på kunstgressbanen foran Adventistkirken på Kjapps sportsplass, og ikke på den nydelige gressbanen på motsatt side av klubbhuset, sannsynligvis pga manglende flomlys på sistnevnte.

Kampen kom i gang, og til å begynne med var spillet ganske jevnt. Noe av det første jeg merket meg handlet dog ikke om spillet, men om dommerne. Det var rett og slett satt opp en dommertrio, noe man sjelden ser i sjettedivisjon andre steder! Like før avspark begynte det å regne litt, men da gjestene fikk kveldens første anstendige sjanse etter fem og et halvt minutt hadde det stort sett gitt seg.

Jeg hadde før avspark blitt advart om at lysmastene ikke var helt symmetriske på banen, så den nordvestlige enden kom til å bli veldig mørk utover i kampen, og jeg så fort at det kom til å bli labre fotoforhold utover i kampen.

Etter omlag et kvarter endte en corner med en duell hvor Breviks keeper ble liggende igjen og vri seg i smerter. Det virket som han hadde fått seg en smell i hodet, og han så rimelig groggy ut da han ble leid ut bak mål. Reservekeeperen kom inn, og startet med å sette utsparket sitt rett ut over sidelinja omtrent på midtbanen.

Spillet fortsatte å svinge fram og tilbake på banen, og selv om begge lag til stadighet prøvde på ting uten å få dem til, så følte jeg kanskje at rødtrøyene fra Grenland var et lite hakk kvassere. De fikk da også ballen i mål etter seksten minutter, men ble avvinket for offside. Begge lag var for øvrig veldig diskusjonstrengte i kveld, og det virket som om enhver mulighet til å krangle med dommeren ble utnyttet til det fulle, så også denne offsideavgjørelsen.

Resten av omgangen fortsatte det å kjennes ut som om Brevik var best, og da det gjensto bare to minutter av ordinær tid i første omgang kom endelig scoringa. 0-1 til pause var absolutt ikke ufortjent.

I pausen fikk jeg testet kiosken, som var ei koselig luke under et skilt med logoen til IL Kjapp. Sauherad IL er nemlig såvidt jeg har skjønt en samarbeidsklubb, og spiller både kamper på Kjapps bane på Nordagutu og i Gvarv. Vaflene var gode, og etter at den plata jeg kjøpte var konsumert var det klart for andre omgang. Foruten undertegnede var det omlag 25 tilskuere på kampen, og uante mengder knott. Det klødde og det klødde, men det var litt for varmt til at det føltes behagelig å ha hetta på hettegenseren på seg.

Fem minutter ut i omgangen ble et frispark ute fra kanten headet ned i en av hjemmelagets forsvarere på en måte som gjorde at ballen gikk utagbart for keeper i mål. 0-2, og veien til å få noe ut av denne kampen for hjemmelaget så veldig lang ut.

Var veien til uttelling lang fra før, så ble den definitivt ikke noe kortere litt over fem minutter etter scoringen. En Brevik-spiller på vei gjennom ble felt, og dommer blåste i fløyta. Til store protester fra begge lags spillere fikk synderen gult kort for en felling hjemmelaget mente var helt etter boka, mens gjestene mente den kvalifiserte til rødt kort. Dommeren gikk ut til sidelinja for å konferere litt med assistenten sin, og etter litt diskusjon kalte han til seg på nytt han som hadde fått kort, og ga han det røde i stedet. Flere av de sortkledde fikk nå totalt meltdown, og dommeren kunne nok godt delt ut flere gule kort for protester her, men klokelig lot han være å eskalere situasjonen.

Med ti mann på banen ble det etter hvert veldig tungt for hjemmelagets menn, og gjestene gikk nå med over en halvtime igjen av kampen litt over til «kontrollere det inn»-modus. Sauherad-spillerne ble derimot mer og mer frustrerte, noe både dommere, motspillere og til tider også medspillere fikk høre. En som stort sett holdt hodet kaldt var keeper, som hadde flere gode inngripener, spesielt en situasjon hvor han stupte inn i bena på og tok ballen fra en Brevik-angriper som kom alene mot ham uten å lage straffe imponerte meg.

Bak det nordvestre målet var det tett skog, og det forsvant til stadighet baller inn der. Sauheringene begynte så smått å få det travelt, og om de ikke var frustrerte nok fra før, så ble de nå også frustrerte over at de ikke hadde nok baller til rådighet rundt banen sånn at de kunne få satt spillet raskt i gang. Når det gjaldt tidsbruk begynte også jeg å bli litt frustrert, fordi toget hjemover skulle gå bare 25 minutter etter oppsatt kampslutt. andre omgang hadde alt startet noen minutter forsinket, og for hvert tilleggsminutt som ble gitt kom til å gjøre det travlere for meg på vei til toget igjen.

Akkurat i det overtiden hadde startet kom det en total kollaps i den interne kommunikasjonen i Sauherads forsvar. Dette gjorde at innbytter Henrik Nyhus fikk en relativt enkel jobb med å dytte ballen i en bue over keeper og i mål til 0-3. Bortelagets SoMe-ansvarlige skrev på facebook «vi vinner her nå», og slik ble det også.

Dommer blåste av kampen 17 minutter før oppsatt avgangstid for toget til hovedstaden, og jeg hastet avgårde nedover veien for å rekke det. Ca halvveis stoppet en lokal helt i pickup og tilbød meg skyss, noe jeg selvsagt takket ja til, og jeg kom dermed fram i god tid til toget (som attpåtil viste seg å være fem minutter forsinket).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.